mandag 29. juni 2015

Ferieglimt fra uke 26

Dagene går fort her nede, og nå er det allerede mandag! Minstemann er heldigvis i bedre form etter å ha tatt medisiner i et par dager, og vi koser oss med bading, god mat og sol. Litt for mye sol, skulle det vise seg i går, for etter en tur på Meia Praia skinte vi i ulike nyanser av rødt, og det var VONDT. I dag tar vi det pent, dekker brente skuldre og tar en spasertur til klippene. Det er skyet vær, så det passer jo bra.
Her er noen ferieglimt fra uka som gikk!













søndag 28. juni 2015

Prikkete bursdag

Så var dagen her, endelig. Det føles som vi har feira bursdagene til de to yngste i hele juni måned, og det er jo til en viss grad tilfelle også. Men i dag ble de 1 og 9 år gamle på ordentlig, og minstemann feira med et durabelig utslett som dekket absolutt hele kroppen, stakkars.


Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men han er så full av små og store røde prikker at det ikke nytter å telle dem en gang. De første viste seg så smått i løpet av den dagen vi ankom Portugal, da han hadde så mye feber i tillegg, så vi trodde det var en sammenheng, og var innom vannkopper, den fjerde barnesykdommen, varmeutslett og et par andre mystiske ting som forklaring. Feberen gikk ned i går, samtidig med at utslettet kom for fullt, men det stemte likevel ikke helt med noen 4. barnesykdommen. Det hele starta jo med oppkast og feber, og så kom utslettet allerede neste dag. Varmeutslett virket mer og mer sannsynlig, siden det har vært over 35 grader her i dag, og både store og små sliter. Til slutt gikk vi innom et apotek og spurte, og de mente det var en type elveblest og ga oss antihistaminer, som allerede ser ut til å hjelpe litt. Attpåtil er feberen borte! Det er jo grunn nok til å feire, bare det. Høy feber på sydentur er ikke mye å trakte etter!

Her kommer noen bilder fra dagen, inkludert den fine, strikkede kosekaninen storebror ga lillebror i gave, en båttur for å se på grotter litt utenfor byen, en første smak av is for yngstemann, og en morsom ballong han greide å sjarmere seg til fra en kvinnelig servitør. Vel er han full av digre, kviselignende prikker på haka, men han er den blideste, gladeste 1-åringen i mils omkrets, og han får alle til å smile!








Gratulerer så mye med dagen, lillebror! Og hipp hipp hurra for storesøster (og klapp på skulderen til storebror, som har holdt ut med at de to andre har fått tonnevis med oppmerksomhet de siste ukene)! Vel blåst!

lørdag 27. juni 2015

Reise med sykt barn

Akkurat nå sitter vi i leiligheten vi leier i Lagos på Algarvekysten og er rimelig signe etter en litt for sein kveld, men begynner å komme alvorlig inn i feriemodus. Jeg kjente det tidligere i dag, da jeg sto og så bølgene slå inn mot tærne mine på Dona Ana-stranden. Hodet stilte seg om, etter å ha hatt en voldsom innspurt før ferien, både jobbmessig og ellers. Hjernen løp på høygir i en god stund etter at jeg tok ferie, men nå tar den seg sakte men sikkert en pause fra jaget, og greier å koble ut. 
 

Praia Dona Ana

Men vi får vel begynne med reisen nedover. Den kunne ha startet bedre, men den kunne absolutt ha gått verre også. Vi priser oss lykkelige for at vi har noen veldig greie barn å reise med. Selv om de er syke, kvalme eller kjeder seg, så lager de ikke mye krøll på flyturer. 

Onsdag

Kl. 18:55: Mor har tatt seg en tur ned for å legge de siste tingene ned i kofferten før vi tar en tidlig kveld, alle sammen. De eldste barna har dusja, og minsten viste noen tegn på at han ikke var helt i lage tidligere på kvelden, men nå gir far ham grøt og flaske, og det hjelper nok. Vi er i rute, men gruer oss til å stå opp midt på natta med ungene for å kjøre til Gardermoen.

Kl. 19:15: Far roper fra stua oppe: "Lillebror kaster opp!". Jeg slipper alt og løper opp. Der ligger all grøten fra kveldsmaten utover gulvet, utover far og utover babyen. Vi tørker opp, jeg tar med lillegutt ned for å dusje og skifte. Tenker "Håper dette ikke er omgangssyke" om og om igjen innimellom alt kaoset.

Kl 20:15: Roen har igjen senket seg. Lillebror er ren og pen, men har en temp på 39,1 og har fått Paracet. Alle barna er i seng. Stuegulvet er vasket, og vaskemaskinen surrer og går for siste gang før avreise. Vi gjør unna de aller siste tingene før vi skal legge oss. Smører noen matpakker, pakker stelleveska og den andre håndbagasjen, printer ut reservasjoner på leiebil etc. Setter vekkerklokka på 02:00.

Torsdag

Kl. 02:35: Vi går rundt og gjesper mens vi drar på oss klær, vekker barn og tar tempen på lillegutt. Heldigvis har den sunket betraktelig. Han sluker en flaske, og virker ganske fornøyd med å være oppe midt på natta.
Bagasjen står klar.

Kl. 03:25: Vi suser av gårde midt i sommernatten, nordover langs E6. Alle er merkverdig våkne. Det finnes nesten ikke biler på veien.

Det blir aldri helt mørkt i juni.

04:35: Vi sjekker inn 2 store og 1 liten koffert, og tar med vogna til lillebror videre gjennom sikkerhetskontrollen og helt fram til flyet. Tar ut en solid bunke euro, siden utleieren av leiligheten ville ha en viss sum ved ankomst. Spiser frokost på Upper Crust (som ifølge de de største barna har den beste baguetten de har smakt i sitt liv), drikker kaffe og går på flyet.
 
Babyzen Yoyo in action på Gardermoen.

 
05:46: Vi har funnet plassene våre på flyet, og lillebror sovner på fanget mitt idet flyet letter. Storesøskene ser film på iPad, og jeg greier å lukke øynene i noen minutter.

To slitne reisende.


Utsikt til morgen over Europa.


07:15: Babyen er våken. Og sulten. Jeg trenger flere armer, og får hjelp av resten av familien til å finne fram brødbiter og mekke en flaske. Gutten er kokvarm, spenner seg, sutrer og strever med å finne roen. En tur til flytoalettet med bleieskift og en ny Paracet gjør etter hvert susen. Han sovner på nytt, og etterpå skal vi straks lande.

Kl. 09:30 (lokal tid, Portugal): Vi har fått bagasjen, og blir fulgt ut til parkeringsplassen av en hyggelig bussjåfør fra ShuttleDirect som skal kjøre oss til Lagos i en minibuss. Lillegutt sovner på nytt i barnesetet sitt, med kosekluten tett inntil seg. Vi får de første glimtene av Algarvekysten i Portugal. 
 
Takk og lov for koseelefanten <3

 
Landskap langs motorveien mot Lagos.

Kl. 10:30: Vi er vel innlosjert i leiligheten i Lagos. Utleieren og husholdersken hans har vist oss rundt, vi har sjekka at reisesenga til minstemann er på plass, og at internettet ser ut til å funke. Far har vært i nærbutikken og handla litt mat og drikke. Litt senere ligger alle og snorker en god stund før vi skal ut og se oss rundt i byen og ta vår første dukkert på stranda.

Mer om det, og om andre strender, senere.
Her er litt av leiligheten, samt utsikt fra et av soverommene:

Kjøkkenet.

Soverommet vårt

Slettes ikke noen dum utsikt.



onsdag 24. juni 2015

Husk kosekluten!

Det begynner å nærme seg avreise, og pakkeprosjektet har nådd nye høyder. Ikke bare skal vi ha klær og stæsj til fem personer, men når man reiser med en ettåring, er det en del ekstra som følger med. Første gang vi reiste til sydligere breddegrader med en baby, tenkte vi at vi bare kunne kjøpe bleier og mat der, ikke noe problem. Vi hadde med noe, sånn i tilfelle, og godt var det, for bleiene der nede holdt ikke vann, bokstavelig talt, og babymaten var så som så, den også. Nå har vi for lengst lært, og pakker ned bleier, badebleier, mat, grøtpulver, MME, flasker og en boks leverpostei. Ekte nordmenn! Vi mangler bare brunost i bagasjen nå.

Hit skal vi :D

Så var det dette med vogn, da. Vi har vel vært borti det meste når det gjelder sydenturer med reisetriller, inkludert å få vogna helt ødelagt i transport, og oppleve at den fikk seg en trøkk så den aldri helt ble seg selv igjen. Forrige gang vi reiste med vogn, tok vi alle forholdsregler og skaffet en PramPack, en solid emballasje til barnevogner som skulle garantere at ingenting skjedde. Det gikk bra, vogna overlevde heldigvis både tur og retur, men PramPacken var tross alt et ganske stort stykke bagasje som vi slet med å få plass til i leiebilen da vi var i Spania. Denne gangen tenkte vi at vi skulle være lure, og skaffe en reisetrille som blir så liten at den kan tas med som håndbagasje på flyet! Det gjenstår å se om den virkelig er så genial som den høres ut som, men den virker veldig fin, og lillebror koste seg i den! Den heter Babyzen YOYO, og er lett og praktisk, stilig og god å trille. Fyldig beskrivelse av hvordan det var å reise med denne vogna, samt rapport og bilder fra ferien, kommer etter hvert. Hvis internettilgangen ikke er altfor gal der nede, kommer jeg nok til å blogge litt - men det gjenstår også å finne ut av.


Babyzen YOYO
 
Nå må jeg gå og pakke litt igjen - og overskriften på dette innlegget var mest ment som en påminnelse til meg selv. Kosekluten til lillebror er en livsnødvendighet, sammen med smokken, såklart. Det er sikkert greit med pass og penger også, men uten disse remediene blir ikke ferien like avslappende som vi håper.

God sommer!

mandag 22. juni 2015

Skyer i hodet

Sånn føler jeg meg nå. Det ligger en tjukk grøt av mørke skyer over hele hjernen min. Den er full av iCloud, Min Sky, gammel og ny iPhone, Apple-ID, gammelt passord, nytt passord, Mine kontakter og annet tull. Ny telefon er nemlig ikke bare-bare. For en som allerede var rimelig sliten etter en helg med fullt bursdagskjør, intensiv jobbing i dag, fysio/pilatestrening, middag, teaterforestilling på skolen rett etterpå, pluss pakking til Sydentur (hvor er solbrillene til vesla? Må disse klærne vaskes før vi drar? Nei, du kan ikke ha med deg den digre kosebamsen og hele biblioteket ditt til Portugal), var det litt i overkant å bli sittende og streve med å få over de gamle kontaktene mine til den nye telefonen, og å få iCloud til å funke. Jeg har en teori om at iCloud er Djevelens verk.

I tillegg er nettet vårt fullstendig på bærtur i kveld. Det gjør det hele så mye enklere!

Men jeg må gi meg selv applaus. Etter å ha revet meg i håret, brutt sammen i hulkegråt og trøstespist litt kakerester fra i går, kom jeg på noe lurt. Og det funka, så nå har jeg alle de gamle kontaktene mine på den nye telefonen. Skulle gjerne fått overført andre ting også, men iCloud nekter å samarbeide, og så lenge jeg har alle de gamle iPhonebildene mine trygt kopiert, til og med med backup, er jeg ganske fornøyd.

Egentlig skulle jeg skrive om bursdagshelga, og litt om ferieforberedelser, men jeg tror jeg tar kortversjonen i kveld. Det er liksom ... nok snart. Hjernen trenger en pause. Men jeg kan vise dere litt bilder fra det som ble en veldig koselig dobbelbursdag med masse familie på besøk. Været ble jo så deilig, og vi satt ute og koste oss, grilla pølser og spiste kyllingsalat, skravla, dytta i oss kaker, åpna gaver og lekte med barna. Det var en skikkelig fest, rett og slett. Og jeg er glad for at det er fire måneder til neste bursdagsfeiring her i huset!
 
Et lite og et stort bursdagsbarn skal feires.


Lillegutt har fått bursdagskrone og pakker,
og papiret er selvsagt det mest interessante.
 
Tester det nye leketeltet.
 
Livets første bursdag krever ekte bløtkake.
En mormor spesial! Best i verden.

Gulrotkake med rosa ostekrem til snuppa.
 
Små bursdagsgjester tar teltet i øyensyn.

Disse blomstene trenger litt vann, ikke sant?
 
Det er lett å glemme at disse bursdagsbarna faktisk ikke har fylt år ennå. Nå har vi jo feira dem! Men på selve bursdagen er vi i Portugal, langt fra alt dette. De skal få bursdagssang på senga, og vi greier nok å få tak i noen små kaker, godis eller småting der nede også. Det er rart å tenke på at for et år siden gikk jeg rundt med verdens største mage, nesten en uke på overtid og var i ferd med å miste vettet. Han kom jo aldri! Han venta bare på storesøsters bursdag, skulle det vise seg. Det der skal han få gjennomgå for i konfirmasjonstalen. Bare vent.
 
Til slutt kommer noen bilder fra i dag. Storebrors klassetrinn hadde øvd inn et skuespill om Romerriket, og det var utrolig morsomt og bra gjennomført! De var kjempeflinke, og lillebror var også flink til å sitte stille og følge med. Han rocka med på noen av sangene og klappa litt innimellom, for det er nemlig hans nyeste kunst. Alt skal klappes for! Det er jo så søtt og herlig at man må smile selv om det klappes for at man må stå opp før fuglene fiser.
 

Liten teaterpublikumer.

Det pakkes. Av en eller annen grunn er bildet opp-ned.
Jeg er nok bittelitt sliten i kveld, ja.

 
Sist, men ikke minst, peonen vår blomstrer! Den er så nydelig akkurat nå. Synd at vi skal reise om noen dager!
 
Dette ble et litt rotete innlegg, omtrent like rotete som hodet mitt, og huset vårt akkurat nå oppi pakkekaoset. Men snart - snart, er det over. Skoleferien starter ved lunsjtider i morgen. Det siste vi mangler til ferien skal ordnes med og pakkes ned. Kaoset skal stappes ned i to store kofferter, den nye reisetrilla skal få bli med på tur, og vi skal forlate huset midt på natta for å fly av gårde med tre unger i ti dager. Det skal jammen meg bli godt! Ikke det å stå opp med trøtte barn på det mest ukristelige tidspunktet som tenkes kan, men det å komme fram. Roe ned. Puste ut. Kjenne på varmen, sola, dyppe tær i sjøen. Ta et glass vin. Se på lillebror grave i sanda.
 
Snart.
 
 


fredag 19. juni 2015

Hverdagsglimt fra uke 25

Enda en uke går mot slutten, og snart er det sommerferie! Jeg er i innspurten på et jobb-oppdrag, og ellers denne uka har det vært flere sommeravslutninger, vennebesøk, litt turgåing, mekking av bursdagskroner, siden vi har to bursdagsbarn å feire om et par dager, en ikke-fullt-så-hverdagslig iPhone 6 som erstatning for den gamle som gikk i gulvet for n´te gang og knuste, en liten kokkespire, mekking av hjemmelaget juice og blomster som storesøster fikk av en gutt i klassen.


Kokkelering 1

Kokkelering 2

Ung kjærlighet <3

Kveldstur ved golfbanen

Nydelige rhododendronbusker.
 
Vått vær i hagen.

Snart bursdag!

Er minstemann snart 1 år, altså? Hvor ble tida av?

Mitt nye tekniske vidunder - den bør ikke gå i gulvet!
 
Denne helga blir det altså bursdag og atter bursdag. De fyller ikke år før neste uke, men da er vi langt av gårde på ferie, så dermed tar vi familieselskapet nå. Storesøster ble feiret på skolen i dag, og etterpå skal hun få den første bursdagsgaven sin, litt på forskudd. Det er noe hun har ønsket seg lenge, og som kanskje gjør litt vondt med en gang, men som etterpå blir veldig fint. Hun skal ta hull i ørene, og velge seg noen fine øredobber. Håper ikke det går som det gikk med meg, og at de gror igjen etter hvert ... Ha en fin helg!