Avslutningen på avslutningene

Det hører definitivt med til denne tida på året, når man har et eller flere barn. Sommerfest i barnehagen. Sommeravslutning i klassen. Sommerkonserter, forestillinger, skuespill. Alt sammen veldig koselig, rent bortsett fra at man nærmest drukner i dem akkurat disse siste ukene før ferien. Hva med å spre dem litt utover? Eller slå noen av dem sammen? Gjøre det litt enkelt? Jeg mener, det ER jo hyggelig, i teorien. Men når man ender opp svett og stressa, etter å ha ordna kyllingsalat til koldtbordet, skifta en siste-liten-mega-bleie på lillebror og nærmest løpt opp til skolen for å rekke denne aller siste avslutningen for i år, bare for å havne i trengsel og prøve å få et glimt av skolejenta der hun står litt bak i rekkene og synger, stå i kø for å kanskje få i oss en matbit fra det flotte koldtbordet før alt forsvinner, og sitte ute der uberegnelige vindkast tar tak i papptallerknene og koppene våre så fort de begynner å bli tomme, lurer man litt på hvor kosen tok veien. Men altså, jeg er jo ikke lagd av stein. Det er fortsatt rørende å høre skolebarn synge i kor, og i år var det ekstra mange følelser i sving, da kontaktlæreren de har hatt i to år skal slutte (ikke ved eget valg, men som følge av omrokeringer og det de så fint kaller en "helhetsvurdering"). Hun holdt en fin tale, og ga alle elevene et personlig kort. Lærerne og assistentene fikk gaver fra elever og foresatte, og tårer ble tørket. Snuppa vår begynte også å gråte litt da hun fikk kortet sitt, prydet med et bilde fra en klassetur til Frognerparken, med en vakker hilsen inni. Det er vemodig å si farvel til både læreren og 3. klasse, dette skoleåret har jo rett og slett bare flydd forbi. Til høsten har vi både 4.- og 6.-klassing OG et barnehagebarn!

I kø på vei inn til underholdningen.

Koldtbord. Først til mølla...

For ikke å virke altfor negativ her, må det sies at maten var god, og lillebror var superfornøyd med å få tygge på noen deilige brødbiter, mens vi andre spiste på skift og prøvde å holde styr på hvor de andre ungene befant seg. Det var sol, det var juni, det var vakre blomster rundt oss, og tanken på at det snart er over, dette junimaratonløpet, og at den ordentlige sommeren snart er her, var oppløftende. Nå er det bare et skuespill om Romerriket som gjenstår før vi kan se fram mot en herlig, blank kalender hvor det bare står én ting: FERIE!

 

Sol, sommer og avslutning.