fredag 31. juli 2015

Morgenjogg

Jeg er et skikkelig B-menneske. Eller, B-menneske er ikke helt dekkende. I hvert fall da jeg var yngre, passet det bedre å bruke de siste bokstavene i alfabetet for å beskrive døgnrytmen min. Trening om morgenen? Skyt meg heller.

Men de siste årene har det utrolige skjedd. Ved et par-tre anledninger har jeg greid å komme meg supertidlig ut på joggetur. Mest i sommerferien, når det ikke er så travelt om morgenen, og det er andre som kan passe huset mens jeg er ute. Nå har jeg ikke jogga på ca. 2 år - jeg ble gravid med minstemann høsten 2013 - men denne uka fikk jeg fysioterapeutens velsignelse til å teste hvordan bekkenet reagerer på løping. Med streng beskjed om å bare ta en liten prøvetur i mykt terreng, sto jeg opp grytidlig i dag og kjørte til Follo museum. Det var lett skyet, ren, klar luft og ikke et menneske å se. Jeg var rimelig spent på formen min, og smånervøs for bekkenet, men det gikk overraskende bra! Jeg jogga i rolig tempo opp til Seiersten skanse, forbi Kverndammen og opp til Øvredammen. Frognmarka er veldig fin, og det var litt bløtt enkelte steder, men fullt mulig å løpe rundt dammene. Det var nydelig å bruke kroppen skikkelig, bli svett og sliten, kjøre hjem og ta noen styrkeøvelser OG dusje før resten av huset hadde stått opp! Dette må jeg gjøre igjen, snart! Så lenge det er lyst om morgenen, og rimelig greit vær, skal jeg gjøre mitt ytterste for å få til dette en gang i uka (i tillegg til trening hos fysioterapeuten). Så får jeg heller finne på noe annet i vinterhalvåret. Men det er leeenge til. Ikke sant?

Seiersten skanse

Litt vått i skogen ...

Øvredammen.

Treningsselfie må vel til?


onsdag 29. juli 2015

Babyzen YOYO

Nå som ferien for lengst er over, og lette sommerkjoler er byttet ut med langbukser og fleecejakker (forhåpentligvis bare midlertidig, selv om regnet ligger tungt over oss nå), er det på tide å oppsummere hvordan det var å reise til sydligere strøk med den nye vidundertrilla vår - Babyzen Yoyo. Vi anskaffet den jo for å slippe alt maset med å pakke inn store barnevogner og sende dem med flyet, med den risikoen det innebærer. Denne er så liten sammenlagt at man kan ta den med inn på flyet som håndbagasje. Rett og slett genialt.




 
Førsteinntrykket av vogna var veldig bra. Da vi snubla inn på Gardermoen i grålysningen den morgenen flyet skulle gå, var det utrolig greit å kunne slå den opp og bruke den rundt omkring på hele flyplassen. Lillebror satt veldig fint i den, og den var kjempegod å trille! Det hadde kanskje vært greit om styret var justerbart, men vi hadde egentlig ikke noe stort behov for det. Vi måtte selvsagt ta ham ut og slå vogna sammen i sikkerhetskontrollen, men det gikk kjapt og greit. Da vi skulle inn på flyet, var det ikke noe problem å få den med seg eller plassere den i bagasjehyllene. Jeg har jo hørt om flypersonale som krangler på det, men vi opplevde ikke noe sånt da vi reiste med Norwegian til Portugal.
 



 
Som reisetrille var denne utrolig grei. Vi bodde i Lagos på Algarvekysten, og byen har MYE brostein, noe som kan være trøblete med små hjul. Til tider føltes det som vogna humpa og skrangla litt vel mye, men vi opplevde ikke å sitte fast eller ikke komme fram noe sted. Vi hadde med en solskjerm fra Tinkafu, som kunne knytes fast rundt kalesjen, og lillegutt både satt og lå veldig godt beskyttet mot sola nedi den. Ryggen kunne reguleres opp og ned med en stropp bak, og liggestillingen så ut til å være komfortabel for den vesle passasjeren vår. Ikke minst var det genialt at den bare kan foldes sammen og tas over skulderen når det er nødvendig, for det var en del trapper ned til noen av klippestrendene i Lagos. Her tok mannen lillebror på ryggen mens storebror bar vogna.
 
 
De eneste minusene ved trilla er at kurven under er litt liten, og at ting lett kan skli ut når man vipper vogna opp og ned høye fortauskanter o.l. Videre sitter barnet vendt fra den som triller, noe vi ikke var så vant til fra før. Men det er en titteluke i kalesjen, og siden vi alltid var mange som gikk ved siden av og foran vogna, kunne vi prate med ham og sjekke at han hadde det bra. Lillebror strålte som en sol når han satt i vogna, og koste seg uansett hvor mye den rista bortover brosteinene. Og så er den stilig å se på, da. Tommelen opp for Babyzen Yoyo! 



søndag 26. juli 2015

Hverdagsglimt fra uke 30

'Vått' og 'kaldt' har vært særdeles beskrivende stikkord for slutten av denne uka, det har nesten føltes som om høsten har kommet allerede. Vi har fylt helga med kinobesøk, reker og hvitvin, spill, innelek og en tur på Slottsfjellsmuseet. Der var det blant annet en morsom quiz om saker og ting fra krigens dager (med spennende premier for barna), vikingutstilling, noen historiske drypp fra middelalderens Tønsberg, hvalfangstutstyr og digre hvalskjeletter. Ellers denne uka; mann og lillebror smaker på blåbær fra hagen, lesestund i sofaen, kveldstur i nydelig vær og en liten mann som stadig når nye høyder!

En god, gammel klassiker; Mastermind!


Kinotur i regnvær.

Gåvogn er den nye hiten!

Har høsten kommet alt?

Lørdagskos.
 

Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.

"Hvem har lagt det store egget?"

Tre stykker som utforsker Hvalhallen.

27 meter langt blåhvalskjelett.

Storesøster beundrer gamle klesdrakter.


Blåbærsmaking.

Lesestund med lillebror.


Utsikt på rusletur rundt Sogsti.

Hvor stor er jeg nå?

fredag 24. juli 2015

Mer savn, mer gjensynsglede

Vi har hatt en relativt rolig uke, med bare mannen min, jeg og lillebror i huset. Det har jo forsåvidt vært nok å gjøre, med jobb hver dag for min del og en ettåring som er overalt på en gang, en hage som var sørgelig forsømt etter tre ukers ferie, et lass av klesvask og annet småsnacks å ta seg av. Men med de største ungene på ferie hos farmor og farfar i en knapp ukes tid, har det vært temmelig tomt og stille likevel. Vi har selvsagt savnet dem, og fått jevnlige oppdateringer om hvordan det har gått, men det er rart hvor stor forskjell det er på ett og tre barn! De fyller vanligvis huset med masse rot, kaos, ståk og støy - og så er det den småkranglinga, da. Helt vanlig for to søsken som er tette i alder, men i lengden til å bli fullstendig gal av. Denne uka har jeg hatt huset for meg selv om morgenen, fordi mann og sønn har sovet lenge - for en luksus å kunne drikke morgenkaffen i ro og mak! Om kveldene har vi også hatt mer tid for oss selv enn vi pleier. Det har vært anledning til å se Twin Peaks, Orange Is the New Black, gå kveldstur, ta en sykkeltur, sitte lenge i hagen utover kvelden, ta et glass vin og kose oss. Men det blir jo litt kjedelig det også, etter hvert. Deilig en stund, men så begynner man å savne. Det har liksom mangla noe i huset, og lillebror har stadig vekk sett seg rundt etter storesøsknene sine, spesielt når vi har nevnt navnene deres. Nå er hele banden gjenforent, og det var utrolig stas. Lillebror sa navnet til storesøster (hans versjon av det, vel og merke, men ikke til å ta feil av) i bilen på vei ned til Tønsberg, og det var noen gledesstrålende unger som klemte hverandre da vi kom inn døra her.


Vi skal være her hele helga, og så bærer det hjem igjen med alle fem. De store ungene har kost seg veldig denne uka, vært på flere båtturer, fiska krabber, lært å ro og bada masse, til tross for at vannet visstnok ikke er så varmt lengre. 


Hjelpes, det begynner å nærme seg august, skolestart, barnehagestart og tung hverdag igjen. Men det er fortsatt litt igjen av juli, og de andre har ferie en god stund til. Det blir nok noen utflukter til fine steder i hjembyen vår neste uke - vi bor jo på et fantastisk sted, med flere flotte strender, men om sommeren er det flust av turister og et mareritt å få parkert i sentrum. Likevel er det herlig der, og masse å finne på for store og små. Kanskje vi greier å møte noen venner i løpet av uka, også? Sommerfølelsen ligger fortsatt i lufta, og kommer til å gjøre det fram til midten av august. Og vi kommer til å nyte det som best vi kan, uansett vær.


onsdag 22. juli 2015

Gjensynsglede

Lykken er komplett. Minstemann står på kjøkkengulvet i bare bodyen og holder fast i buksebeinet mitt med begge nevene mens han roper "mamamamamama!"
I stua ligger lekene slengt utover igjen. Ingenting er trygt for lillemann, aller minst telefonene våre, som han har begynt å holde mot øret og 'snakke' i. Før mannen min kom hjem med ham, hadde jeg ryddet og støvsugd, nå er det fullstendig kaos igjen. Akkurat slik det skal være.
Jeg tar ham med meg ned for å sette i gang vaskemaskinen, det elsker han. Han er endeløst fascinert av døra (og jeg er stadig like engstelig for at han skal få fingrene i klem), og kan stå i evigheter og se på maskinen når den er i gang.


Lille hjelper.
 
Gledelig gjensyn med elefanten :)
 
Så er det tid for lek og kos. Han hiver seg over lekene sine igjen, og har kommet flere skritt videre når det gjelder å putte klosser der de skal, stable og bygge. Det er herlig å se at han tydelig har savnet både huset, lekene og meg. Vi har jo ikke vært borte fra hverandre mer enn 2 dager, men det kunne like gjerne ha vært 2 uker. Tiden føltes uendelig lang, og jeg kan sverge på at gutten har forandra seg på de dagene. Litt lengre pannelugg, litt mer rampete uttrykk i fjeset, andre bablelyder og nye motoriske krumspring. Enda mindre babypreg, mer smågutt. Han gir like gode klemmer, da. Og når jeg til slutt segner om på sofaen, sliten etter mange timer med mating, lek, stell og kos, tar han det som en innbydelse til å leke mer med fanget til mamma!
 
Kom deg opp, mamma, jeg vil leke mer!




mandag 20. juli 2015

Ferieglimt fra uke 29

Det er fint å savne og lengte. Fint, og vondt på samme tid. Jeg savner resten av familien min så mye at det skjærer i brystet, og jeg går nesten på veggene. Jeg lengter etter lillegutts gode klemmer, glade babling og klenging i buksebeinet. Jeg ser på videoer av ungene når det blir for ille, og får heldigvis oppdateringer fra dem på telefonen. Men i morgen ettermiddag kommer mannen min hjem med lillebror, mens de to største barna skal være hos farmor og farfar fram til helga. Det blir noen rolige dager, fylt av savn. <3

Her er noen ferieglimt fra forrige uke:

Fint å leke med bakeboller på hytta!
 
En liten Sverigetur
 
 Pulled pork på Nordby shoppingsenter ...

... og grilling på hytta.

Lillebror har også fått seg puslespill :)

Fredrikstad Pilsner i gamlebyen.
 
På vei til kveldsbad.

Lange skygger.

Steintrappa opp til hytta.

Mammas grønne fingre er overalt.

Pelle slækker i hammocken med pappa.

Nytt bilsete til lillemann - BeSafe Izi Kid X1 i-size

Strandselfie.
 

søndag 19. juli 2015

Feriesluttblues

Det er den følelsen som kommer i økende grad i løpet av siste halvdel av siste ferieuke. Alle de fine feriedagene som lå blanke og ubrukte foran oss i så lang tid, har krympet inn til et par-tre dager som går unna i et forrykende tempo. Vi dro en tur på stranda, bada og fikk noen minutters ro til å kjenne solstrålene varme på ryggen, og der var den dagen gjort. Vi hadde vennebesøk på hytta, og der gikk den dagen unna i en stor svisj. I dag var det bare å pakke sammen og dra i bursdagsselskap til min lille niese, deretter hjem til jobb i morgen. Ekstra tyngde til post-feriebluesen kommer nok av tanken på at de andre medlemmene av familien har ferie en stund til - mannen min har litt over tre uker igjen, og barna begynner ikke på skole og barnehage før godt uti august. Men her er det over for min del, det er bare å krumme nakken og kjøre på igjen. Huset er unaturlig stille og rolig, for de andre reiste tilbake til hytta i stad, og skal være der et par dager til.

Det er vel på tide å se litt tilbake på den siste ferieuka, og samle sammen de gode minnene. For dem er det mange av!

Hytta. Tidligere kalt Billys bule (etter den salige katten vår), nå går den under det mer høytidelige navnet Arnestedet. Kjøpt av foreldrene mine i 1993, og gjort om, pusset opp og bygget ut til det ugjenkjennelige av min far. Han har sakte, men sikkert omskapt stedet til en drømmehytte for hele familien, og i fjor kom det attpåtil innlagt vann, WC'er og dusjer! Himmelsk.







Vi har tilbrakt mye tid her opp gjennom årene, og ungene elsker å være på hytta. Den ligger på toppen av Høysandberget, med kort vei til stranda på Høysand, der det er nydelig å bade, stupe, ligge i sola, kjøpe en is i kiosken og boltre seg på lekeplassene. Vi har et feriesenter rett nedi bakken som tilbyr minigolf, tennis, mat, drikke og dusjer, litt lengre ned ligger Høysand Bad, hvor man kan spise en bedre middag og se på utsikten, en stor campingplass med tilhørende butikk, en fiskebrygge der det alltid står folk og tester lykken - og litt lengre bort ligger isbaren. Den legendariske ISI bar, med sitt rosa og mintgrønne 80-tallsytre og den store isen på taket. Selve samlingspunktet for Skjeberg/Høysand-folket, og åstedet for cruising på 'stripa'. Dere østfoldinger forstår hva jeg mener. 


Her er stranda, som både har sand, gress, stupetårn, flytebrygge og diverse utstikkere. Vannet nærmer seg nå 20 grader og er herlig brennmanetfritt.





Det ble tatt atskillige morgen-og kveldsbad her den siste uka, i tillegg til at vi tilbrakte en hel dag her på fredag, da været viste seg fra sin beste side. Til og med jeg og lillebror bada i det klare vannet, og koste oss! Ellers har det vært mye kos på og rundt hytta, turer med Pelle, utflukter til fine steder i omegnen, spill og puslespill. Det var muligens litt ambisiøst å begynne på et puslespill med 1000 brikker når man bare har en 5-6 dager på seg, og stort sett kun får pusla litt dann og vann om morgenen og kvelden - men vi har neimen ikke mye igjen heller.


Jeg overlater til de andre hyttefolka å legge siste rest, se ferdig 1. sesong av Twin Peaks, gå noen flere strandturer, ta en is på isbaren og se utover Skjebergkilen, for i morgen er det helt andre ting hjernen min skal forsøke å vende tilbake til. Men i kveld er det teknisk sett fortsatt ferie, så jeg tar et glass Porto, spiser litt taxfree-sjokolade og tenker på hvor deilig og fredelig det er på hytta akkurat nå. Skål!