Så var det over, da, dette fantasyeposet som jeg og millioner av andre fans har brukt utallige timer på å studere, analysere, diskutere og spekulere over. Og nå som eldstemanns konfirmasjon og eksamensgjennomføring på jobb er vel overstått, har jeg endelig tid til å skrive om det. Jeg så siste episode med en sterk følelse av vemod, både fordi serien er ugjenkallelig over og fordi episoden var et langt farvel i seg selv. Og totalt sett syntes jeg seriefinalen var en langt bedre episode enn den forrige, «The Bells», der Dany plutselig bestemmer seg for å brenne ned hele King’s Landing og dets innbyggere. Det gjelder bare å sortere ut hva som var genuint bra, og hva som var farget av mine egne følelser og forventninger.
Dany har tatt hovedstaden, den tidligere dronningen og tvillingbroren hennes er døde (noe det ikke kan herske tvil om, siden en hulkende Tyrion finner dem liggende begravd i en steinhaug), og det er duket for en flammende seierstale som tatt rett ut fra nazi-Tyskland. Tyrion sier opp jobben som Hand of the Queen, og blir kastet i fengsel. Det blir mer og mer klart at Dany helt har mistet grepet, at hun er riv ruskende gal, og nettopp derfor skulle jeg ønske at forrige episode hadde gjort en bedre innsats for å forklare dette totale skiftet hos henne. Men det gjorde den ikke, og dermed sitter vi dessverre igjen med et digert hull i historiefortellingen.
Jon forstår etter hvert hva som må gjøres, og at det er han som må gjøre det - han sier: «You’ll always be my Queen», kysser Dany og driver sverdet sitt gjennom henne. Jeg visste hva som ville skje et par sekunder før det skjedde, men likevel var det er uhyre sterkt øyeblikk, spesielt på grunn av Drogons reaksjon. Hans såre skrik av sorg, og måten han dyttet borti moren sin på for å se om hun var i live før han smeltet Jerntronen i et inferno av flammer - alt sammen var nydelig fortalt og utført. Drogon og dragemoren er nå ute av soga, og tilbake står Jon, Tyrion, Davos, Grey Worm, Sansa, Arya, Bran, Brienne, et knippe andre lorder fra Nord og den nye prinsen fra Dorne. Hvem skal nå lede de sju riker? I hvert fall ikke Edmure Tully, selv om han prøver å nominere seg selv - han er tross alt en mester i å bli tatt til fange og å bomme på ting med pil og bue - men blir behørig satt på plass av Sansa i et av episodens mest kostelige øyeblikk.
Nei, ganske overraskende er det Bran som seiler opp som hovedkandidat, i hvert fall om vi skal høre på Tyrion. Jeg liker tanken på et demokrati, men synes også det kommer litt brått - som det meste annet i sesong 8. Man kan iblant lure på om serieskaperne har kastet konseptet om oppbygning totalt på båten, men jeg greier av og til å se gjennom fingrene med det. Og avslutningen av Game of Thrones fungerte ganske bra, synes jeg. De fleste seriefigurene fikk en passende skjebne, når ting en gang ble som de ble med The Mad Queen. Jon må ta sin straff for å ha drept Dany, og reiser nordover til Castle Black. Sansa greier å skille ut Nord som et eget rike, som hun naturligvis er dronning over. Tyrion blir Kong Brans høyre hånd, godt hjulpet av Davos, Sam og Brienne. Til og med Bronn får en plass i Rådet, og vi tar farvel med figurene i King’s Landing under en gemyttlig diskusjon om hvorvidt oppbygning av bordeller bør prioriteres over nye skip.
Grey Worm seiler til Missandeis hjemsted, Isle of Naath, mens Arya bestemmer seg for å utforske ukjente farvann og rett og slett bli en oppdager. Det kunne vel ikke passet henne bedre, og jeg merker at jeg klør etter å få vite hvordan det går med henne. Lukter vi en mulig spin-off her? I så fall er jeg helt med.
Jon får æren av å avslutte serien, idet han rir ut i skogen nord for Muren sammen med Tormund, Ghost (yay!) og wildling’ene. Det er her han hører hjemme, i det terrenget hvor han vandret med brødrene sine i The Night’s Watch og traff Ygritte «You know nothing, Jon Snow».
And now our watch has ended.
Det er trist, jeg må innrømme det. Selv om de siste sesongene hadde sine svakheter, og selv om ting gikk alt for fort i svingene til tider, er og blir dette en fantastisk serie som jeg kommer til å savne dypt. Jeg håper og tror at George R. R. Martin vil skrive ferdig de siste bøkene, men det kan jo ta sin tid - og i mellomtiden tror jeg faktisk at jeg skal ta fram den første boka og begynne sagaen helt fra begynnelsen igjen. Dette er et univers jeg kommer til å besøke mange ganger, enten det er via bøker, gjensyn med gamle TV-sesonger eller nye spin-offs. Og hvis slike serier dukket opp (et par prequels er jo allerede i planleggingsfasen), kommer jeg helt sikkert til å blogge om dem, også.
Helt til slutt vil jeg takke for at dere leser mine GoT-anmeldelser, det betyr veldig mye for meg! Hva er vel denne serien uten alle diskusjoner, teorier og spekulasjoner man kan dele med folk?
Hva syntes dere så om seriefinalen av Game of Thrones? Gjorde den deg tilfreds, eller eitrende forbanna? Legg gjerne igjen en kommentar, enten den er positiv eller negativ, og la diskusjonen rulle videre!
Det er trist, jeg må innrømme det. Selv om de siste sesongene hadde sine svakheter, og selv om ting gikk alt for fort i svingene til tider, er og blir dette en fantastisk serie som jeg kommer til å savne dypt. Jeg håper og tror at George R. R. Martin vil skrive ferdig de siste bøkene, men det kan jo ta sin tid - og i mellomtiden tror jeg faktisk at jeg skal ta fram den første boka og begynne sagaen helt fra begynnelsen igjen. Dette er et univers jeg kommer til å besøke mange ganger, enten det er via bøker, gjensyn med gamle TV-sesonger eller nye spin-offs. Og hvis slike serier dukket opp (et par prequels er jo allerede i planleggingsfasen), kommer jeg helt sikkert til å blogge om dem, også.
Helt til slutt vil jeg takke for at dere leser mine GoT-anmeldelser, det betyr veldig mye for meg! Hva er vel denne serien uten alle diskusjoner, teorier og spekulasjoner man kan dele med folk?
Hva syntes dere så om seriefinalen av Game of Thrones? Gjorde den deg tilfreds, eller eitrende forbanna? Legg gjerne igjen en kommentar, enten den er positiv eller negativ, og la diskusjonen rulle videre!