Trim for eldre

Jeg overlevde denne mandagen, hvilket betyr at det bare er fire dager igjen til helg! Det er vel verdt et smil?
Det er dette bildet også:

Søteste sveisen i gata

Og jubel og fryd, skulle du ha sett - i kveld tok det slett ikke lang tid for han roet seg i senga og sov med smokken i munnen og kosekluten tett inntil kinnet. Det finnes ikke noe deiligere syn i verden.

Jeg er heldig som har en jobb hvor jeg kan sitte på hjemmekontoret, fikle med oversettelser og smake på ord og vendinger hele dagen, mens mannen tar seg av minstemann. Pappapermen lenge leve! To ganger i uka må jeg imidlertid ut og trene på dagtid, og hver eneste gang føler jeg meg litt som en gammel dame. Det er høyst nødvendig, all den tid tre svangerskap og en tidvis skral helse har gjort kroppen min til en slagmark som det tar lang tid å bygge opp igjen. Aller verst er det med bekkenet, men jeg er nå litt skjev og rar ellers også, med slitasjeskader og et hav av ømme punkter som jeg ikke visste at jeg hadde før jeg begynte å trene igjen. Under alle svangerskapene mine, og spesielt dette siste, slet jeg veldig med bekkenløsning og hadde smerter i setet, hoftene, rundt halebeinet og nedover lysken. Fysioterapeuten jeg gikk til kalte hele greia for et katastrofeområde, men ellers var han veldig hyggelig, og påsto at jeg slett ikke hadde så stor mage som alle sa, hvilket naturligvis var blank løgn. Jeg var gigantisk, og kunne lett ha danket ut hvalen Keiko eller Jabba the Hutt. Jeg slet med å sitte på vanlige stoler i mer enn et kvarter av gangen, i perioder var det vrient å gå og i det hele tatt gjøre så veldig mye, og jeg gledet meg enormt til å bli ferdig og bli kvitt de verste plagene. Men jeg slet en del i etterkant også, og prøvde å trene bekkenet bittelitt hos fysioterapeuten (denne gangen en koselig dame), med det resultatet at jeg knapt greide å gå etterpå. Hele opptreninga måtte legges på is i noen måneder, og først på nyåret, et halvt år etter fødselen, kunne jeg starte igjen.

Nå har jeg trent fast hos fysioterapeut i fem måneder, og etter hvert kunnet bli med på gruppetimer i fysio/pilates. Det er skikkelig trim for eldre, det. Bare meg og noen litt eldre damer, så da er vel jeg også en av de gamle damene som sliter med litt av hvert av kroppslige ting. Men det er faktisk veldig tungt å gjøre en del av øvelsene, og mange av dem er utrolig deilige å gjøre hjemme også, når jeg føler meg stiv i kroppen. Det går på å styrke kjernemuskulaturen, og det er akkurat det jeg trenger. Bekkenet har blitt mye, mye bedre disse siste månedene, og selv om jeg fortsatt merker noen plager, er det godt å kunne røre tilnærmet normalt på seg og føle seg mer smidig og rask. Kanskje det er mulig å bli helt bra i bekkenet igjen? Jeg aner ikke, men jeg håper at det skal bli enda bedre, og har veldig lyst til å begynne å trene mer også. Før jeg ble gravid drev jeg litt med jogging i sommerhalvåret, og elsket det. Målet mitt nå er å bli så bra i bekkenet og kroppen ellers at jeg kan løpe ordentlig igjen. Jeg savner det noe sinnsykt!

Playa des Sabinillas

Jeg legger ved et bilde av en av de fineste joggeturene jeg har hatt, langs stranda i Spania for to år siden. Jeg løp sammen med mannen min tidlig en morgen før de andre sto opp. Helt herlig!