lørdag 31. oktober 2015

All Hallows Eve

Allehelgensaften, Halloween, All Saints Night ... Denne kvelden har mange navn, men det er ikke til å komme fra at det er monstre, spøkelser og vampyrer som regjerer, at gresskarene står og lyser, det ene skumlere enn det andre, og at godteriet sitter løst i de tusen hjem (i hvert fall hos de aller fleste). Her jeg sitter hjemme hos foreldrene mine, har det faktisk ikke kommet noen skumle småtasser på døra, så det ser ut til at vi må spise Halloweengodteriet selv. Så synd!




Vi har 'flyttet' til mine foreldre for helga, på grunn av oppussing og byggestart hjemme. En byggestart som ikke gikk helt etter planen - mer om akkurat det kommer senere. Men tilbake til Halloween; vi har hatt en hel dag med forberedelser, stått og hult ut gresskar, skåret ut Jack Skellingtons grimme fjes, bakt gresskarmuffins og ristet gresskarkjerner! Gresskar er utrolig godt, og kan brukes til mye forskjellig - i morgen skal vi også lage en nydelig gresskarsuppe med søtpotet, chili og ingefær.






De største ungene er ute og farter, storesøster skulle på Halloweenfest og overnatting hos ei venninne, og storebror går knask eller knep med to kamerater. Er han ikke skummel?

Ha en herlig, heslig Halloween!


fredag 30. oktober 2015

Fargo S02E03 'The Myth of Sisyphus'

Ukas Fargo-episode bidro til å utvikle saken og karakterene mer, og endte på ulykksalig vis for en viss nervøs skrivemaskinselger. Stakkars Skip, han hadde tatt seg vann over hodet, og lå til slutt i en asfaltgrav. Gerhardt-familien er kanskje småfisk i den store sammenhengen, men står ikke tilbake for noen temmelig horrible gjerninger.





Lou imponerte stort i denne episoden, med måten han håndterte ting ute på Gerhardt-gården. Han var klar i sin sak, lot seg ikke vippe av pinnen eller skremmes til taushet. Betsy på sin side fant egenhendig ut av hva som hadde skjedd med Rye Gerhardt, kanskje hun kunne hatt en politikarriere, hvis ting hadde gått annerledes? En gløgg, flott dame som går gjennom tøffe ting, og verre skal det bli. Snufs.



 Peggy og Ed fortsatte sine planer for å kvitte seg med ethvert bevis på at de var involvert i Ryes død, og kjørte for sikkerhets skyld baklengs inn i et tre. Way to go! Jeg humret godt over dette sjakktrekket.



Vi fikk ikke vite hva som skjedde med restene av Rye, ei heller kom det mer info om de mystiske romvesenene, men en lettere forvirret kar på en bensinstasjon bablet i vei om de 'besøkende' for enhver som gadd å høre på.

Hvor kule er ikke Mike Milligan og The Kitchen Brothers? Et sted der ute er det antakelig et band som allerede har adoptert det navnet. Kan nesten ikke vente på neste dose av Mike & co., samt Lou, Hank og de andre som prøver å løse saken(e). Noe sier meg at dette kommer til å utvikle seg til noe digert og skremmende. Enda godt uka går så fort, bare noen dager til neste episode!



mandag 26. oktober 2015

Hverdagsglimt fra uke 43

Det har vært en bra uke, sterkt preget av bursdagsfeiring for storebror! Vi har bakt store mengder kake, poppet lassevis med popcorn til filmbursdag med klassekameratene, og hatt over tjue familiemedlemmer på bursdagsfeiring. Hipp hipp hurra - og takk for at det er over, hihi. Ellers har det vært både foreldrekaffe i barnehagen og FN-kafé på skolen, med salg av blant annet kaker bakt av storebrors klassetrinn og flott kunst.

Her er noen glimt fra uka som gikk:


Lillebrors første kunstverk, laget i barnehagen :)

Venting på bensinstasjon ...

... for å ta imot denne pakken. Fortsettelse følger!

Lunsj på Lille Persille. Nam!

På vei hjem fra babysvømming.

Storesøster har tegnet til FN-dagen

Klare for bursdag :)

Popcorn til gutta på filmkveld

Nydelige kanelsnurrer fra Trines matblogg.
Anbefales!
 
Hurra for deg som fyller ditt år <3

søndag 25. oktober 2015

Fargo S02E02 'Before the Law'

Ukas Fargo-episode var om mulig enda bedre enn premieren, selv uten å inneholde masse action. Det ligger en foruroligende stemning over hver eneste scene, en melankoli blandet med en følelse av at noe bygger seg ubønnhørlig opp. Vi dykket dypere ned i livene til de figurene vi allerede har møtt, og ble presentert for noen nye, inkludert en som fort ble en favoritt hos meg - Mike Milligan. En kul kis fra Kansas City-syndikatet, som slett ikke bør undervurderes.

 
Denne karen minner meg om Samuel J. Jacksons ikoniske Tarantino-figur fra Pulp Fiction, litt sånn larger than life med teft og stålkontroll over enhver situasjon. Håndlangerne hans, to stumme tvillingbrødre med skulende blikk, er også minneverdige figurer som sklir rett inn i Fargos univers. Møtet mellom disse fyrene og Hank var ytterst nervepirrende, uten egentlig å inneholde noen trusler eller anklager. Det vi allerede vet om disse menneskene, ligger under og bidrar til å bygge opp spenningen.

 
 
 I Gerhardt-klanen er det interne stridigheter som rår. Selv digger jeg Floyd og heier på henne, særlig mot de macho alfahann-wannabe'ene som vil ta over makta.

 
Selv om Mike Milligan er en av mine store favoritter i Fargo, tror jeg Ed stikker av med seieren i denne episoden. Det kan være noe med måten Jesse Plemons spiller ham, men jeg tar meg selv i å synes synd på ham der han vasker blod, brenner klærne sine og kvitter seg med Rye på bakrommet i slakterbutikken - han gjør det for kona si, og han har et stort hjerte. At jeg nesten fikk hjerteinfarkt av scenen der Lou gikk inn dit for å kjøpe bacon til kona si, får så være.

 
Så er det dette med romvesenene, da. Det virker som om de våker over både Rye og Ed/Lou, men får vi noen gang vite mer, eller kommer dette til å forbli en sånn raritet som aldri blir ordentlig forklart?

 

Disse to, altså. Svigerfar og svigersønn, i samtale om krig og sånt. Jeg elsker det, selv om det bare er to menn som sitter og utveksler erfaringer. Man trenger ikke å ha action over hele linja for å skape bra TV!
 
Jeg er rimelig spent på hva som skjer framover. Blir Ed en slags Sweeney Todd, som serverer kjøtt av tvilsomt opphav i butikken? Kommer sjefen til Peggy til å skape problemer for dem? Hva blir resultatet av den uunngåelige krigen mellom Gerhardt-ene og folka fra Kansas City? 


fredag 23. oktober 2015

Elleve år

I dag er det hele elleve år siden jeg ble mamma for første gang. En solfylt lørdag formiddag i oktober, fire dager på overtid, kom eldstegutten vår til verden på Sykehuset i Fredrikstad. Jeg hadde holdt på siden fredag kveld, og var så sliten at jeg ikke så land. Pressriene mine var ikke mye tess, så til slutt måtte gutten hjelpes ut med sugekopp. Alt var glemt i det øyeblikket han kom ut, det var helt vidunderlig! Han hadde fått litt lite oksygen, og måtte undersøkes av barnelege før jeg kunne få ham på brystet, men han kom seg veldig fort, og vi var stolte og lykkelige foreldre til en perfekt liten tass.

 
Dette lille nurket har nå blitt en stor, kul type med lettere langhåra sveis, hendene i lommene og øynene nede i en skjerm stadig vekk. Han er like morsom og omsorgsfull som han alltid har vært, og elsker å kose og leke med lillebroren sin. Verdens beste storebror, som allerede før minsten ble født, måtte gi den store magen min nattakos hver kveld. Han er kreativ, dikter opp historier, liker å lage animasjonsfilmer, programmere og stelle med tekniske ting, bygge Lego og høre på Harry Potter-lydbøkene sine. Han drømmer om å lage film når han blir stor, og det er jeg ikke i tvil om at han kommer til å klare, hvis han går inn for det. Herlige eldstemann, som til tross for at han og søsteren krangler stadig vekk, likevel tenker på henne når det er noe spesielt som skjer, og legger seg på madrass på rommet hennes hvis hun er redd for å sove alene etter å ha sett en litt skummel film.
 
Gratulerer med dagen, store gutten vår!
 



mandag 19. oktober 2015

Hverdagsglimt fra uke 42

Når man må vri hjernen for å huske noe fra forrige uke, har den sannsynligvis ikke vært særlig begivenhetsrik. Bortsett fra at lillebror ble syk og at det var temmelig travelt ellers også, var det ikke så mye å skrive hjem om. Han frisknet til i rekordfart, været har vært strålende, vi har nytt litt turer, hagearbeid og lek, og brukt mye av helga på å rydde i gamle skrivebordskuffer. Da finner man mye rart! Vi kvitter oss med diverse ting i forbindelse med byggestart for lillebrors rom. I første omgang skal noen vinduer byttes ut, og så kommer det vegger etter hvert. Jeg er veldig spent, og gleder meg til det er ferdig (sånn uti 2016 en gang ...)
Her er noen glimt fra uka som gikk:

Soloppgang om høsten er så vakkert :)

Morgentur til barnehagen

Rosene i hagen gir seg ikke!

Det er en huslig liten kar vi har

Ute for å kjøpe Halloweenstæsj

IIIIIK! Et vaskeekte monster dukket opp i butikken.

Det går atter mot bursdag i heimen.
Storebror har lagd invitasjonene selv!

...og da vi plutselig oppdaget at han skulle i en annen bursdag,
lagde han et flott, Halloween-inspirert kort også.

Den som rydder, finner.
Minner fra tiden som nybakte foreldre, for snart 11 år siden.

Gjensyn med norsk særemne om Sigrid Undset.
Jeg husker fortsatt hvordan jeg svettet over denne oppgaven - men moro var det!

Flott høstvær i helga.

Lyng i hagen :)

Utsikt fra Skorkeberg, mot Håøya.

Ute og går!

søndag 18. oktober 2015

Fargo S02E01 'Waiting for Dutch'

Jubel og fryd - Fargo er tilbake! Det var fantastisk å la seg suge inn i dette særegne universet igjen, og da vi benket oss foran skjermen forleden kveld for å få med oss premieren på sesong 2 på HBO Nordic, opplevde jeg noe som skjer svært sjeldent når jeg ser på TV. Jeg tok ikke øynene fra skjermen en eneste gang i løpet av de 50 minuttene episoden varte, og var fullstendig oppslukt av alt det som foregikk. Så vidt jeg kan se, har ikke serien lidd noen nød av å skifte skuespillere, historie og tidsalder - komplett med 70-tallsklær, -hår, -stil og fargepalett. Den er fortsatt like uovertruffent mørk, morsom, blodig og besnærende som i sesong 1, og jeg elsker det!

Denne bloggposten skulle egentlig vært oppe på torsdag, men så kom det sykdom i veien. Planen er dog å komme med en anmeldelse av ukas Fargo-episode enten torsdag kveld eller i løpet av fredagen, de neste 9 ukene.
 



Starten på episoden var så herlig sær at jeg bare måtte le. Vi befant oss på filminnspillingen av en eller annen Ronald Reagan-film, om slaget ved Sioux Falls, og ting tok tid. Indianerhøvdingen sto og ventet, statistene begynte å fryse og be om tepper, og det skjedde ikke stort. Men dette er nok ikke det siste vi ser av disse folka.

 


Deretter møter vi den lokale mafiaen, ved stakkarslige, klønete Rye Gerhardt (Kieran Culkin), som knives med brødrene sine om makten, far Otto som litt etter introduksjonen sin får hjerteinfarkt, og mor Floyd. Ryes forsøk på å påvirke en dommer går forferdelig galt, og dermed begynner snøballen å rulle. Sekvensen på Waffle Hut var mesterlig iscenesatt, i all sin gru. Og det som kom etterpå var like sært og erketypisk Fargo som det kan få blitt - Rye ser noe som kan ha vært en UFO, og blir deretter truffet av en bil.
 



Jeg likte Patrick Wilsom som Lou Solverson allerede fra første scene, og den kreftsyke kona hans (spilt av Christin Milioti fra How I Met Your Mother) var også sympatisk og fin. Da Lou og svigerfaren hans (Ted Danson) ankom åstedet, føltes det som om de hadde en god dynamikk mellom seg, og en viss forhistorie, som vi bare får små biter av. 


Videre treffer vi Peggy og Ed Blomquist (Kirsten Dunst og Jesse Plemons), et helt vanlig par som sliter med å få barn, og som spiser en hverdagslig middag og småprater litt før det brått avsløres at det var Peggy som kjørte på Rye, og at han befinner seg ute i garasjen deres. Hardt skadet prøver han å angripe Ed, og basketaket ender med at han dreper Rye (enda et eksempel på at i Fargo, kan mannen i gata plutselig bli morder, og gjøre ting han aldri hadde drømt om). De bestemmer seg for å skjule liket og late som ingenting. Det kommer helt sikkert til å funke som en drøm.


Vi stifter også bekjentskap med to venner av Lou, som spiller bingo og diskuterer konspirasjonsteorier, og får et glimt av et forbrytersyndikat fra Kansas City, som planlegger å ta over Gerhardt-familiens territorium. Det går mot flere skjebnesvangre, blodige og bisarre sammenstøt, med andre ord. Jeg er med!