Datteren min dro meg med ned til stranda for å vasse i skumringen, og det var helt nydelig. Lillebror er i bedring, han kan endelig være litt med på det som skjer, og jeg gleder meg til alle de opplevelsene som ligger foran oss. I morgen skal det visst bli mer overskyet vær, men jeg tipper vi får det fint likevel.
torsdag 30. juni 2016
Bot og bedring
En eller annen gang i løpet av kvelden strømmet den gode feriefølelsen på. Den sorgløse og berusende stemningen vi har sett sånn fram til. Jeg tror det må ha vært like etter den gode middagen vi spiste i gamlebyen i Caorle, der vi langet i oss mat og lo og koste oss før vi tok en rusletur ut til fyret. Ungene var så glade, alle sammen, de løp og hoppet rundt, og vi gikk og småsmilte til hverandre i smug et stykke bak dem. Lufta var mild og god, og i det fjerne spilte og sang en musiker på en eller annen rolig ballade. Jeg trakk pusten og tenkte at NÅ. Nå er det ferie. Nå er vi akkurat der vi skal være.
onsdag 29. juni 2016
En hjernerystende ankomst
Det skjer som regel et eller annet når vi er på ferie, enten det er akutt sykdom, oppkast, utslett eller rett og slett et ublidt møte med italiensk brostein - som i går. Vi hadde bare så vidt ankommet Caorle, den lille italienske byen vi bor i, og ikke rukket å få nøklene til leiligheten engang, da lillebror tumlet ned fra en mur og slo ryggen og bakhodet i bakken med et smell. Han gråt uvanlig mye til seg å være, lot seg bare ikke trøste - og litt senere kasta han opp. Det skjedde noen minutter etter denne tilsynelatende deilige ferieidyllen:
Fra is og kos til jakt på både leilighet og lege. Vi hadde en liten gutt og en vogn full av oppkast og en økende mistanke om mild hjernerystelse, og ingen andre steder å skifte og tørke opp enn et dunkelt belyst parkeringshus. Heldigvis fikk vi tak i nøklene til leiligheten, ringte broren min (som er lege) og ble en smule beroliget, men følte likevel behov for å undersøke legemuligheter og sykehus i området. Vi fikk snakke med en barnelege, som booket oss inn i dag tidlig, og i mellomtiden holdt vi øye med ham (formen steg etter at han kasta opp, men han var ikke helt seg selv) og vekte ham hver time i løpet av natta. Det har med andre ord ikke blitt så mye søvn det siste døgnet, ettersom vi sto opp klokka fem tirsdag morgen for å rekke flyet til Venezia.
I dag morges troppet vi opp hos en hyggelig barnelege, som sendte oss rett videre til sykehuset i Portogruaro, en halvtimes kjøretur fra Caorle (veldig glad for at vi har leid bil her nede!), og dit dro vi alle sammen.
Etter en halv dag på sykehuset, mange undersøkelser og et par timers venting på at han skulle fylle en urinprøvepose, ble det konkludert med at ingenting var galt, bortsett fra sånt som følger med et såpass hardt sammenstøt med brosteinen. Trøtthet, lysskyhet, ubehag og kvalme/oppkast. Lillebror må ta det litt pent (i den grad det går an med en toåring) og holdes i skyggen i et par dager, så vi må gjøre om på de planene vi egentlig hadde lagt, men det er ingen krise. Vi skal heldigvis være her i ti dager! Nå håper vi at ting roer seg litt, så vi kan begynne å nyte ferien også. Det er helt nydelig her, så jeg gleder meg til å utforske mer og kanskje sitte i skyggen med et lite glass hvitvin uten at noen plutselig må på legevakten? Det er alltids lov å håpe.
Etiketter:
Caorle,
ferie,
hjernerystelse,
Italia,
mammaliv
mandag 27. juni 2016
Dobbelt hurra!
I dag er det en helt spesiell dag - jeg har en nyslått toåring og tiåring i hus! Og attpåtil har jeg navnedag, hihi. Dobbel-bursdagen har vært feiret til den store gullmedalje, både i helga og i dag, og våre to yngste har kost seg veldig med gaver, kaker og masse oppmerksomhet. I går var vi 26 (!) mennesker her på grilling i regnet, kaker ble det jammen meg også!
Det er vesentlig forskjell på å være mamma til en toåring og en 'tween' som henger litt i løse lufta mellom barn og ungdom. Minstemann er herlig, morsom, og krevende - en miks av boblende latter, søte små setninger og et temperament som kan gjøre en temmelig svett! Han løper, hopper og klatrer, han teller og håndterer iPad'en som en proff, og samtidig er han litt baby fortsatt. Vi får masse gode klemmer, han sitter på fanget og koser og smokken og kosekluten er det beste som fins. Det er en deilig alder, og vi er så takknemlige!
Storesøster er i en alder da det ikke lenger er så kult å bli vekket på senga på bursdagen, men hun sov lenge, fikk ferske croissanter til frokost/brunsj og pakket opp gavene sine etterpå. 'Ny' telefon ble det, ettersom den gamle knuste ved et uhell for et par uker siden, og jeg fant ut at jeg kunne reparere skjermen på min gamle iPhone 5S. Ellers var hun veldig fornøyd med klær, smykker, penger og krølltang fra besteforeldrene! For ikke å snakke om skinnjakka fra farmor og farfar, da. Jenta har så å si bodd i den helt siden hun pakket den opp!
Nå er det fullt pakkekaos her, vi reiser til Italia i morgen! Håper jeg får blogget litt derfra, om ikke annet så fra mobilen. Ønsker alle som er innom bloggen en riktig god sommer!
lørdag 25. juni 2016
Game of Thrones S06E09 'Battle of the Bastards'
Denne bloggposten inneholder spoilere for Game of Thrones S06E09, 'Battle of the Bastards'. Stopp her hvis du ikke har sett episoden.
Wow. Jeg er litt målløs etter ukas episode, som inneholdt den lengste og mest intense slagsekvensen Game of Thrones noensinne har gitt seg i kast med. Visst har vi hatt slag før, men ofte har det foregått i kortere scener, mer brutt opp av annen handling eller mer spisset til av f.eks. overnaturlige elementer (som fjorårets 'Hardhome'). Dette var rått, brutalt, blodig og rett og slett utmattende å se på - selv om det var svært dyktig gjort.
Noen vil kanskje si at slagscenene var for lange, og første gang jeg så episoden, hadde jeg vanskelig for å følge alt som skjedde. Det var kaotisk og grufullt, makabert og antakelig skremmende realistisk. Da Jon holdt på å bli trampet ned i haugen av falne soldater, holdt jeg bokstavelig talt pusten helt til han kom opp til overflaten igjen, hivende etter pusten. Man følte det veldig på kroppen, det som skjer i et slikt middelaldersk slag, og det tok en god stund før jeg klarte å se hele greia på nytt. Trist var det også da kjempen Wun-Wun døde, etter å ha fått omtrent tusen piler i kroppen. The Last of the Giants. Snufs.
Jeg må også komme med en liten ode til Iwan Rheon, som spilte Ramsay Bolton; for en prestasjon å gi fullt liv til en så gjennomført sadistisk og ond figur. Han har gitt oss noen vi elsker å hate, etter at Joffrey døde - men i denne episoden måtte han til slutt gi tapt. Han utrettet maksimal ødeleggelse før det, blant annet med den grusomme bue-og-pil-leken med Rickon. Stakkars den yngste Stark-gutten, som ikke visste at det kunne være lurt å løpe i sikk-sakk.
Jeg slet litt med å forstå Sansa i denne episoden; hun var flott i det første møtet med Ramsay, og ga gode råd til Jon, men hvis hun hadde gode grunner til å ikke nevne at hun hadde tilkalt Littlefinger og the Lords of the Vale, gjorde ikke folka bak serien en god nok jobb med å forklare hva det var. Det henger ikke på greip, og jeg regner med at dette får et etterspill i neste episode, all den tid Sansa kunne ha hindret en bråte med død og fordervelse hvis hun hadde gitt et vink om at de kunne vente forsterkninger hvert øyeblikk. Hun var imidlertid rå i den siste scenen med Ramsay, der hun lar ham smake sin egen medisin og bli spist av sine egne hunder (au!).
Vi fikk også noen scener med Davos og Tormund Giantsbane, og sekvensen hvor Davos finner likbålet til Shireen, samt den vesle figuren hennes, var gjennomført rørende og visuelt vakker. Davos kommer ikke til å være nådig mot Melisandre i neste episode, men det er jo temmelig komplekst også - Melisandre brakte jo Jon tilbake fra de døde, og har fortsatt krefter som kan komme til nytte.
Vi tilbrakte også litt tid i Meereen, med Daenerys og dragene - det var forsåvidt kult da hun tok knekken på slaveeierne, men jeg føler at jeg har sett en del av det før. Det beste var møtet mellom Greyjoy'ene, Dany og Tyrion, med en ubestridelig kjemi mellom damene og noen gamle sleivspark til Theon fra Tyrion. Jeg er veldig spent på hva denne alliansen kan føre til!
Og dæven, nå er det bare en episode igjen av hele sesongen! Det skal visstnok være en rekordlang sesongavslutning, men det er ikke så rart, så mange plott som skal avrundes på mange ulike steder. Vi får nok MYE fra Cersei og Loras' rettssaker, vi får også en del fra Bran (mer Tower of Joy, vær så snill?), litt fra Jon & Sansa, Dany & co. og Jaime hos the Freys. Jeg regner med at vi ser Arya, Brienne og The Hound, og kanskje Sam & Gilly også? Vi rekker så vidt å få med oss finalen før vi reiser på ferie, kan nesten ikke vente!
torsdag 23. juni 2016
Sommer, skoleferie og sankthans
Så var vi plutselig her igjen - klasserommene er tømt, sekkene fylt med alt ungene har gjort i år (og litt til), og skoleklokkene har kimt for siste gang på en lang stund. Våre to eldste barn er ... gulp ... ferdige med 4. og 6. klasse! Attpåtil er det midtsommer og sankthansaften, med alt som hører til. Folkeliv og bål i parken, hoppeslott for de minste, musikk, underholdning, grilling og kos. Det er sommer, og ferien er bare noen få timer unna!
Sankthansbålet var såpass stort og mektig at vi fryktet både for trærne og den stakkars tretrappa som lå litt bortenfor, men det så ut til at det gikk bra, heldigvis! Vi nøyde oss med å kikke på det en liten stund før vi vendte snutene hjem igjen for å legge noen smått overtrøtte barn. Det er da heller ikke fri og sorgløse dager riktig ennå, i morgen blir det en siste innsats på jobb før vi steller i stand til familiebursdag i helga, forbereder dobbel-bursdag på mandag og pakker for harde livet til avreise på tirsdag! Da venter Italia i andre enden, det blir ganske fint, tror jeg. God sankthans!
mandag 20. juni 2016
Hverdagsglimt fra uke 24
Når jeg ser på alt regnet som bøtter ned utenfor, er det rart å tenke på at vi koste oss med sommeravslutning på stranda i forrige uke! Badetemperaturen var slett ikke gal, og lillebror slengte seg til og med ut i vannet, den tøffingen. Ellers har vi vært på enda flere avslutninger, hatt noen fine stunder med familien og gått turer i nærområdet.
Her er noen glimt fra uka som gikk:
Kjempeflott vikingutstilling av 6. trinn!
På vei til mormor og bestefar.
En liten kaffepause hos Nespresso :)
Gøy å huske!
No´ fint som blomstrer i hagen
- nei, jeg aner ikke hva de heter!
Tester ut sparkesykkel for første gang.
Joggetur i nydelig kveldssol.
Nyperoser <3
søndag 19. juni 2016
Game of Thrones S06E08 'No One'
Denne bloggposten inneholder spoilere for Game of Thrones S06E08, 'No One'. Stopp her hvis du ikke har sett episoden.
Ukas episode av Game of Thrones ga meg en liten følelse av at serien går rundt i ring ... Og for å være ærlig, var den skuffende på flere punkter, selv om den også hadde noen flotte øyeblikk. Jeg håper dog at enkelte av disse plottene viser seg å ha en større mening, for det virker ikke sånn akkurat nå.
Jeg likte gjensynet mellom Jaime og Brienne veldig godt, likeledes tøysingen mellom Podrick og Bronn, men til syvende og sist var hele handlingen ved Riverrun frustrerende og formålsløs. Hva var vitsen med det hele, bortsett fra å gi Jaime og de andre noe å gjøre i et par episoder? Sansa og Jon fikk ingen styrker til å hjelpe seg med å ta Winterfell, og det verste av alt - Blackfish ble utmanøvrert altfor lett, og fikk ikke engang en skikkelig dødsscene. Skammelig!
Det var ikke så mye å rope hurra for i King's Landing heller - Cersei lot Zombie- Mountain ta seg av noen plagsomme spurver, men ble deretter grundig satt tilbake av Tommen og kreftene som står bak ham, og har nå ikke lenger muligheten til å velge 'trial by combat'. Qyburn har visstnok et ess i ermet og en mulig utvei for henne, noe jeg tipper vi får se i sesongens siste episode. Kan nesten ikke vente!
Jeg satte pris på møtet mellom The Hound og Brotherhood Without Banners, og avsløringen om at karene som slaktet Brother Ray og gruppen hans i forrige episode, var utbrytere som skulle straffes for sine gjerninger av Beric Dondarrion, Thoros of Myr og de andre. Det ser ut til at The Hound vurderer å slutte seg til dem, om enn noe motvillig, og at de har tenkt seg nordover - muligens for å slåss mot The White Walkers?
I Meereen fikk vi enda en grusomt flau drikke-og-fortelle-dårlige-vitser-scene mellom Tyrion, Missandei og Grey Worm, etter at Varys stakk av fra hele greia for å søke støtte hos foreløpig ukjente krefter i Westeros (jeg holder en knapp på Dorne). De blir avbrutt av et angrep på byen, fra slaveeiere i de andre byene - men idet alt ser som mørkest ut, flyr naturligvis Dany inn på Drogons rygg. Vel, ingenting av dette gjorde meg spesielt begeistret, men det fører forhåpentligvis til noe mer om en episode eller to.
Så var det Arya, da. Jeg likte at hun oppsøkte Lady Crane for å få hjelp etter knivstikkingen, men resten av plottet virket både forhastet og litt for antiklimaktisk. Plutselig er Arya oppe og løper og hopper igjen, da The Waif finner henne og dreper stakkars Lady Crane? Og så får vi ikke engang se kampen mellom Arya og The Waif? Jeg forstår jo hvorfor, siden Arya mørklegger skjulestedet sitt og drar fordel av ferdighetene hun har fått ved å lære å slåss i blinde, men jeg følte meg snytt likevel. Og da Arya viser seg i The House of Black and White etter å ha drept The Waif, sier Jaqen bare at hun endelig har blitt 'no one' og lar henne reise tilbake til Westeros? Hva var egentlig poenget med alt dette?
En del av karakterene i Game of Thrones synes å bare stå på stedet hvil, eller gå i sirkler mens de venter på å komme tilbake til Westeros, der det store slaget - eller noe sånt - etter hvert skal stå. Men hvis noen av dem utvikler seg videre, eller har en interessant opplevelse mens de venter, føles det brått mer tilfredsstillende. Jeg skal avvente dette litt, siden vi fortsatt har to episoder igjen av sesong 6, og neste episode ser ut til å bli et gigantisk høydepunkt - den heter tross alt 'Battle of the Bastards'! Kom igjen, Jon og co., ta knekken på Ramsay!
fredag 17. juni 2016
Endelig fredag
Ah, fredag. Du herlige, spretne, lekende fredag. Velkommen skal du være! Som jeg har lengtet etter deg.
Du var ganske fjern tidligere i uka, da vi hastet til og fra sommeravslutninger, koldtbord, danseoppvisninger og kakefat. Jeg mistet deg nesten av syne da det dumpet inn en forespørsel om nytt oppdrag - med svært kort frist. Da jeg satt der til langt på natt, med øynene i kryss og surrete hode, var det bare så vidt jeg husket at du ville komme - om bare noen timer, bare noen sider, bare noen tusen ord til. Du kunne like gjerne ha vært en utopi, en fjern lovnad mange lysår unna. Det føltes som om jeg løp maraton inne i en trang hule, med masse hindringer i veien og utålmodige forlagsfolk i den andre enden.
Så var det plutselig over. Oppdraget ble sendt inn, og alt ble helt tomt. Jeg sank sammen som en utbrukt ballong. Kroppen var tung og treg, hjernen som gelé. Først greide jeg ikke å gjøre noe fornuftig, men svimte formålsløst rundt og ble grepet av paranoide tanker om at jobben jeg hadde gjort var en ren katastrofe. Men så kom jeg på en ting. Nei, tre ting! Det var fredag! Det var helg! Og jeg hadde fri! Jeg kjente at det begynte å bruse i kroppen. Den gode, gamle fredagsfølelsen. Luft i lungene. Senkede skuldre. En ekstra god middag. Vin i glasset. Fredagskos! Det var rett og slett vidunderlig. Etter at jeg hadde hvilt meg litt og henta lillebror i barnehagen, følte jeg meg nesten som meg selv igjen, og den lille kroppen som ga meg verdens største klem da jeg tittet inn på lekerommet, var den beste medisinen mot utmattelse jeg kunne ha fått.
Riktig god fredag - og helg!
mandag 13. juni 2016
Hverdagsglimt fra uke 23
Forrige uke gikk delvis for seg i en døs - jeg kan ikke huske å ha hatt en så intens jobbuke på lenge - men vi rakk da en koselig sommerfest i barnehagen og litt lek hos mormor og bestefar. I helga gikk det både i bursdagsforberedelser, turgåing, jogging og ren søndagssløving. Pluss folkeavstemning om kommunesammenslåing; det ble et rungende nei fra de fleste kommuner, så noen storkommune er ikke aktuelt i denne omgang.
Her er noen glimt fra uka som gikk:
Lillebror har laget sin egen lille dans!
Det blomstrer i hagen.
Gøy å leke med dokkehus hos mormor og bestefar.
Tøff i pyjamas!
Kuleramme er moro! Nå teller han til fjorten :)
Lite er så nydelig som peonen når den blomstrer!
Gutta boys på tur.
Sol i bakhagen.
Sommerkoteletter og bakt søtpotet fra grillen. Nam nam!
Storkenebb :)
På joggetur.
Å trene her er bare himmelsk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)