Jeg hoppet visst glatt over strøtankene i mai, kanskje ikke så rart med tanke på at den måneden inneholdt alt fra eksamensstress til Bergenstur, 17. mai-feiring, bursdagsfeiringer, navnefest og begynnende sommerfester/avslutninger? Det ble liksom til at jeg raste fra den ene tingen til den andre uten å virkelig ha tid til å sette meg ned og tenke ekstra gjennom det som foregår. Jeg takler ikke stress særlig bra, egentlig, selv om jeg har mer enn nok av det og burde være vant til det - det er bare det at hvis jeg ikke får noen ordentlige pustepauser innimellom, blir tankene bare et surr. Og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå! Vi er faktisk ferdige med alle avslutningene i år (kom til sju stykker totalt), og tempoet begynner å roe seg litt. Kveldene kan tilbringes slik man ønsker, i sofakroken med en god bok, ute på kveldstur (jogginga var ikke helt bra for ryggen min, så der må jeg ta det rolig enn så lenge) eller i filosofisk diskusjon med eldstemann over en kopp te. Og det føles godt!
Føler meg: fortsatt forkjøla (blergh!), lettere sliten som alltid, vi skal tross alt ha familiebursdag for både storesøster og lillebror denne helga, og sånne tilstelninger lager ikke seg selv! Men jeg har heldigvis mange bakehjelpere her i huset (om de bare hadde lært seg å rydde opp etter seg, også). Gleder meg enormt til ferien, dog er jeg litt nervøs for om passet til lillebror dukker opp i tide, eller om vi må ned på politistasjonen igjen og skaffe nødpass. Det burde gå, men det ligger et lite stressmoment der.
Ser på: Twin Peaks - The Return! Jeg må bare si det: Jeg elsker den nye Twin Peaks-serien, selv om den er langsom, til tider utrolig sær og urtypisk Lynch og jeg i enkelte episoder har sittet i over tjue minutter og ikke skjønt bæret av det som foregår. Men altså, det finnes ikke noe lignende på TV, og det har det ikke gjort på omtrent 25 år. Gleden min over å se de gamle skuespillerne igjen (også de som dessverre har gått bort siden de filmet sine scener) var ubeskrivelig, jeg er så imponert over Kyle McLachlan og de andre, og den absurde komikken er fortsatt til stede i fullt monn, enda så mørk serien kan være. Jeg må få sett filmen Fire Walk With Me også, for den har visstnok stor betydning for denne nye serien. I tillegg har vi fulgt med på 3. sesong av Fargo, som for det meste har holdt svært høy kvalitet, og fått med oss serien Genius om Albert Einstein. Ja, og så må vi ikke glemme SKAM! Jeg er litt enig med de som hevder at Sanas sesong ikke har vært like bra som de andre, spesielt noen elementer av russebuss-historien skurret litt, men det har vært mye bra, også. Elsket daten mellom Sana og Yousef forrige fredag, og håper på en skikkelig bra finale på lørdag. Jeg kommer garantert til å grine!
Hører på: For å trekke fram SKAM igjen, er det mange sanger derfra som har surret og gått de siste ukene. Perfekt fra forrige ukes Maghrib-klipp er nydelig, og ser man gjennom SKAMs spilleliste, er det et vell av godbiter å ta av. Jeg hører på en del podcaster også, siden sist har det dukket opp flere gode Twin Peaks-podcaster, deriblant Peaks TV med Joanna Robinson og David Chen.
Leser: Litt av hvert, men det ligger ingen nye bøker på nattbordet akkurat nå, jeg leser videre i de jeg allerede holder på med, og det er vel cirka tre stykker i vidt forskjellige sjangre. Lillebror vil helst lese Mollys dyr et par ganger om dagen, snart kan han den vel utenat, slik jeg gjorde da jeg var liten, hihi. Har veldig lyst til å plukke med meg Myrkongens datter av Karen Dionne på vei til Hellas, men vi får se!
Spiser: tja, det vanlige, skulle jeg tro? Men vi har trøkka i oss så mye pølser, kyllingsalat og kaker på diverse avslutninger at vi nesten har gått lei. Til hverdags går det gjerne i tomatsuppe, pasta med kjøttboller og laks i sitron, ispedd litt pizza eller taco på fredager og mannens kulinariske påfunn i helgene. Han tar stadig lørdagsmiddagen til nye høyder!
Takknemlig for: snille mødre. Mer spesifikt: Min snille mamma, som hjelper og støtter uansett hva det måtte være. Tre fine barn, hvorav to nå har sommerferie og driver dank hjemme, og den minste fortsatt skal være i barnehagen noen dager til. Snart fyller han tre år, og storesøster fyller elleve, attpåtil på samme dag. Jeg er så heldig at jeg av og til må klype meg i armen! En lyslugget snart-treåring som slenger seg rundt halsen min og sier "Glad t´å se deg, mamma", og som kastet smokken sin i søpla for godt forrige helg. Ei stor, langbeint jente med verdens største smil, lurt glimt i øyet, maur i rumpa og masse rare påfunn. Og en storebror som tar det meste med knusende ro, selv det å være ferdig med barneskolen og skulle begynne på ungdomsskolen til høsten. Og så mannen min, da, som har stått på for harde livet for å rekke alle avslutningene og konsertene til tross for jobbmøter, konferanser og trafikkaos ut av byen. Av og til har han måttet gi opp, er det full stopp på E18, så er det full stopp. Men han har ikke gått glipp av mer enn to avslutninger, så han skal få godkjent innsatsen!
Tenker på: bølgeskvulp og sand mellom tærne på en strand i Hellas. Solvarm hud. Et glass rosévin i skyggen på en liten gresk restaurant. Åh, som jeg gleder meg! Og så tenker jeg naturligvis på det som kommer etter ferien. Et nytt studieår begynner til høsten, og det siste semesteret på PPU er visst helt j*****. Men på denne tiden neste år er jeg ferdig utdannet lærer! Jeg snuser litt etter vikarjobber allerede nå, faktisk, for det er alltid greit å få mer erfaring fra skolen og litt avveksling fra oversetterjobben, ikke minst for å skåne ryggen min. Eventuelt blir det en kombinasjon der, vi får se.
Og helt til sist tenker jeg på all den tiden som renner forbi og aldri kommer tilbake. De runde kinnene til min yngste sønn, de lubne hendene hans, det konsentrerte uttrykket når han bygger noe eller stabler klosser. De små utropene hans: "Sååå gøy!", "Jeg klarte det, johooo!" og "Kan jeg òg, mamma?" når storesøskene holder på med et eller annet interessant. Han blir så fort stor, går det ikke an å stoppe tiden litt? For tre år siden vagget jeg rundt med tidenes største mage på overtid, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Lillebror har vært en sann velsignelse og berikelse for oss alle, det går ikke an å tenke seg livet uten ham. <3