I går var vi egentlig halvveis pakket og klare til å reise til Tønsberg for å besøke farmor og farfar, som vi ikke har sett siden vinterferien, da meldingen om karantene og ventekarantene tikket inn. Skal si vi fikk det travelt med å varsle i øst og vest, hente minstemann på SFO (der han allerede var blitt skilt fra de andre barna, stakkars), og bestille time til testing. Mest sannsynlig er testen negativ, og ventekarantenen blir sikkert ikke lang, men det kan bli noen lange pinsedager her hjemme. Så er det da likevel ganske ålreit å måtte holde seg hjemme akkurat i dag, for i kveld braker det løs med Eurovision-finale, og vi planlegger fest i stua. I denne familien elsker vi nemlig Grand Prix, med all sin galskap og glede, vindmaskiner, pyro, glitter og glamour. Vi har fortsatt noen norske flagg fra nasjonaldagen, som vi skal veive for Tix, og i tillegg har jeg rukket å få noen favoritter i Frankrike, Italia, Sveits og Malta. Og så Sverige, da! Ingenting er som en åndeløst spennende poenggivningsseanse for å drive bort gufne tanker om pandemien. Måtte den beste vinne!
Ellers har min kjære mann bursdag i morgen, og det skal selvsagt feires som best vi makter. Dessuten har vi jo alltids en hage som trenger et tak iblant, så vi burde få tiden til å gå i pinsen. Akkurat nå er naturen og hagen på sitt fineste, med fruktblomstring og fuglesang nesten døgnet rundt. I påsken fikk vi opp to fuglekasser i skråninga bak huset, og i den ene har det nå flyttet inn et par med svart-hvit fluesnappere. Det er jo bare herlig å følge med på!
Riktig god pinse til dere som stikker innom bloggen - jeg er sørgelig klar over at den oppdateres temmelig sjeldent, men planen er egentlig å kun gjenopplive den i ferier og helligdager. Så får vi se om skrivetrangen tar seg opp, og det blir mer hyppig igjen etter hvert.