lørdag 30. april 2016

Game of Thrones S06E01 'The Red Woman'

Denne bloggposten inneholder spoilere for nyeste episode av Game of Thrones. Stopp her, hvis du ikke har sett episoden.

Så var vi her igjen, da. Ventetiden er endelig over, Game of Thrones er tilbake! Jeg kommer til å blogge om det, i år som i fjor. Denne posten kom litt senere enn planlagt, på grunn av sykdom (begynner heldigvis å komme meg nå), men i ukene framover er planen å publisere en omtale av ukas episode enten på torsdag eller fredag - avhengig av hvor travelt det er her i heimen.

Premieren på sesong 6 var preget både av rolig oppbygging til det som skal komme, og et par rørende og uventede øyeblikk. Og Jon Snow er fortsatt død, ja.


Vi startet der vi avsluttet sesong 5, ved Castle Black, der Jon Snow lå livløs i snøen med Ghost ulende i bakgrunnen. Heldigvis fikk Ser Davos og Jons svorne venner ham vekk derfra, men faktum er at Jon er dau som en sild, og gudene vet hvordan han skal komme tilbake - for komme tilbake gjør han, med 99,999 % sannsynlighet. Det vi ikke vet, er hvordan det skjer, og om Jon blir den samme etterpå. Mange tror at Melisandre, den røde prestinnen, kommer til å vekke Jon til live, men hun har tydeligvis også andre ting å stri med:


Dette er Melisandres sanne jeg, noe som var en diger avsløring, men likevel ikke - i hvert fall har det blitt hintet om (i bøkene, om ikke i serien) at hun er svært gammel. Uansett; en sterk scene var det, og modig gjort av serieskaperne. Hvis Melisandres kraft ligger i halskjedet, hva vil det si for hennes magiske evner? Har hun kraft nok til å få Jon til å gjenoppstå? Eller vil det skje på en helt annen måte?


Sansa og Theon var på rømmen fra Ramsay og gjengen (hvordan de overlevde fallet fra murene på Winterfell, vites ikke), og ble raskt tatt igjen av riddere og et kobbel med hunder. Det så stygt ut, fram til Brienne og Podrick dukket opp! Kampscenene var godt laget, og ikke minst var det rørende å se Brienne sverge troskap til Sansa etterpå, og bli akseptert. Ramsay skal nok få litt å bryne seg på, hvis han planlegger å få Sansa tilbake og sikre seg den arvingen han trenger. 


Ukas andre rørende øyeblikk: Cersei, idet hun innså at Jaime kom tilbake med Myrcella under et likklede. Lena Headey er rett og slett fantastisk! Det virket forøvrig som om serieskaperne skjønte at storyen fra Dorne ikke hadde livets rett, for både prins Doran og sønnen hans ble drept i løpet av noen få minutters tid. Ellaria og The Sand Snakes tar visstnok over, med uante konsekvenser.


Videre var vi innom Arya i Braavos, der hun satt blind og stakkarslig og tigget i gatene. The Waif lot henne ikke slippe med det, men tvang henne til å lære seg å slåss. Dette kan bli tøft for den ellers så ukuelige Stark-jenta.


Deretter kom vi til Meereen, hvor Tyrion og Varys regjerer (eller forsøker, i hvert fall) i Danys sted. De to var som vanlig en evig kilde til humor og minneverdige replikker, men fikk seg en overraskelse da hele flåten deres ble satt i brann.


Dany var kommet i hendene på Dothraki-ene, og sto på nippet til å lide en ublid skjebne, da hun kom til å nevne at hun var enke etter en khal. Dermed var hun off-limits, men må sendes til Vaes Dothrak for å leve resten av livet sammen med de andre enkene. Høres ikke ut som fest og fyrverkeri, det heller. I mellomtiden er Jorah og Daario på sporet av henne, tipper de kommer til unnsetning - hvis da ikke Jorah får greyscale over hele seg innen de rekker fram.


Dette var en verdig begynnelse på sesongen, med mange lovende historietråder, flere betydelige avsløringer og framifrå skuespillerprestasjoner. Vi har ennå til gode å se Bran, Rickon, Littlefinger, Tormund Giantsbane og Greyjoy-familien, men det kommer nok. Når det gjelder Jon Snow, blir jeg ikke overrasket hvis vi må et godt stykke ut i sesongen før det kommer et svar - og før vi ser ham i noen annen tilstand enn den han er i nå. 

fredag 29. april 2016

Nede for telling

Når du tror at du har sluppet unna omgangssyken, som har herjet med både mann og barn de foregående ukene. Når du plutselig føler deg svimmel og rar på babysvømming med lillebror, og senere på kvelden begynner å bli mer og mer kvalm og dårlig. Når du til slutt ikke klarer annet enn å ligge musestille i senga med en bøtte ved siden av. Da vet du at det ikke er så mye annet å gjøre enn å holde ut, sove og vente til det går over - forhåpentligvis i løpet av en dag eller to.


mandag 25. april 2016

Hverdagsglimt fra uke 16

April, altså. En ordentlig lurendreier av en måned! Det går fra T-skjortevær til snø i lufta, fra blomster i veikanten til minus på gradestokken. Ikke rart man blir syk! Jeg er forkjøla, og mannen min har ligget rett ut med spysyke siden i går. Barna er uforskammet friske, krysser fingrene for at det varer litt. Snart er det mai, og kanskje muligheter for å gå en hel uke uten sykdom?

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Lillebror har funnet den eneste våte flekken i gata!

En lunsjtur til Frogn bibliotek :)

Vakre scilla i Welhaven

Storesøster baker brownies.

Landskap ved Frogn kirke.

Klar for joggetur!

Lesestund.

Hva er dette for noe rart, da?

Tre fine søsken, hånd i hånd <3

Kveldshimmel
 
Hos frisøren med storebror.

Stemorsblomster tåler heldigvis ruskete aprilvær!

Verdens bokdag ble feiret
med kaffe og Lars Mytting.

En liten tass på gårdsplassen til farmor og farfar.

Kinasjakk med snuppa mi :)

Se, Bisse!

søndag 24. april 2016

Damenes aften

Denne helga var det duket for stort 70-årskalas til ære for svigermor. Mens forrige helg var viet til familiekos og moro for barna, sto nå et ekte damelag for tur, både med venninner og kvinnelige familiemedlemmer i alle aldre. Gutta sto for serveringen, og gjorde en kjempejobb, kanskje med unntak av lillebror, da, som stadig gjorde farlige fremstøt mot koldtbordet.






Det var dekket til langbord i stua, og svigerinna mi, som er blomsterdekoratør, sto for den lekre pynten. Etter en velkomstdrink ble det servert nydelig tapas, og servitørene sørget for at vi hadde noe godt i glasset til enhver tid. Talene kom på løpende bånd, noen sanger ble det også, før jeg som sistemann på talerlista fikk æren av å takke for maten. Deretter greide vi å gjøre plass i magene til litt kaker og kaffe avec, før de første gjestene begynte å takke for seg. Det bør vel nevnes at de eldste holdt ut lengst utover kvelden, hihi. Gleder meg til jeg blir 70, da holder jeg meg kanskje våken til over midnatt! Men siden lillebror ville opp kl 05 i dag, er jeg egentlig takknemlig for at jeg la meg tidlig. Forkjølelsen har ikke riktig sluppet taket, og jeg kjenner at det blir en søndag av det rolige slaget. I hvert fall fram til vi reiser hjem igjen til den andre siden av fjorden for å gjøre oss klare til en ny uke!





torsdag 21. april 2016

Strøtanker

Nå er det vel på høy tid med noen strøtanker, på toppen av alt hverdagspjattet? Hihi, det går liksom mye i det samme her, men det er nå slik livet er - stort sett. Av og til er det kjedelige A4-livet en velsignelse, andre ganger trenger man noe mer, om det så bare er en kinotur eller en kveld med venninner. Akkurat nå er jeg bare takknemlig for hver dag uten deadline OG spysyke.

Føler meg: En smule forkjøla, men ikke altfor ille. For to uker siden var det lillebror, forrige uke var det mannen min, og nå var det visst min tur. Ellers har jeg, som så ofte før, følelsen av å være på en skjevt snurrende karusell uten noen form for brems. Det skjer noe hele tida, ting baller på seg, og det blir bare travlere og travlere fram mot sommerferien. Hvor er stoppknappen? 

Ser på: De siste lørdagene har det gått en del i Vikings, ellers ser vi litt på Mr. Robot og 22.11.63. Med de største barna har vi sett et par filmer, blant andre A Fish Called Wanda og Annie, og med lillebror har vi kost oss med Paddington. Dessuten går Lille Jack, Peppa Gris og Poppeloppane til stadighet på repeat her i gården, til både glede og ergrelse for diverse medlemmer av familien.

Hører på: Akkurat nå; diverse Prince-sanger (litt for ferskt ennå, men bånntrist åkke som). Nå som jeg er i gang med jogging igjen, blir det også en del podcaster. Det er så lystbetont å løpe med favorittpod'en på øret! I tillegg durer det både barnesanger og popmusikk fra de ulike hjørnene av huset, og lydbøker har vi i bilen, til lengre turer. Her kan nevnes både Dustedagboka og Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.

Leser: Med lillebror på fanget: Mine 50 første ord og 123 med Peppa. For meg selv: Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. Jeg har akkurat begynt på den, men den fengsler meg allerede! Planen er å skrive mer om den når den er ferdig lest, men enn så lenge gleder jeg meg bare til å ha den som følgesvenn i noen uker. Ellers leser jeg nyttige og (helst) unyttige ting på nettet, oppskriftsbøker, ukeplaner og leksebøker.

Spiser: Denne uka har vi hatt noen gode, gamle travere; tomatsuppe med diverse tilbehør, hamburgere, lakseform og taco. Jeg har bakt både vanlig og glutenfritt brød, og blitt minnet på hvorfor jeg sjelden gjør det sistnevnte. For altså ... hardere stein finner man knapt noe sted. Storesøster har bakt brownies, og lillebror har servert oss diverse lekemat på papptallerkener.

Takknemlig for: Nevnte jeg hvor glad jeg er for at vi ikke har omgangssyke i huset akkurat nå? Det er nesten skummelt å juble for mye, for da skjer det sikkert et eller annet. Uvisst hva. 

Tenker på: Barn som har blitt så store at de snart tar oss igjen i skostørrelser - og så smått begynner å nærme seg tenåringer. Det merkes, for å si det sånn! Hvor er den søte, lille jenta mi, og hvem er den humørsyke, langbeinte frekkingen som stjeler sminken min? Og hvordan skal jeg få snart-tolvåringen til å dele mer enn et 'tja' og et 'jo' i ny og ne? Ellers har vi bare så vidt blitt ferdige med å sortere bilder fra San Diego, før vi tar fatt på planleggingen av sommerferien. I år tenkte vi oss til Italia, nærmere bestemt en av de mindre byene i nærheten av Venezia. Det blir naturligvis en uke i Tønsberg og på hytta i Skjeberg også, men aller mest gleder jeg meg til å roe ned på et av disse stedene:



Caorle, Italia

mandag 18. april 2016

Hverdagsglimt fra uke 15

Det er knalldeilig med vår - både den solvarme typen, og den regntunge. For da er det mindre pollen i lufta, tjihi. Forrige uke kom storesøster hjem med en nydelig bukett hvitveis, vi koste oss ute, tok noen sykkelturer, feide bort grus og løv fra i fjor og spiste jordbær for første gang i år (belgiske, vel å merke, men absolutt godkjent!). Så fulgte en hastig nedtur i form av omgangssyke, deretter en fin opptur med overnatting på hotell og ørten fine timer i badeland. Alt i alt; en innholdsrik, slitsom, intens og bra uke.

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Har ikke tid til å gå hjem fra barnehagen, må vite!

Hvitveis er noe av det vakreste med våren <3

Sykkelvær :D

Det grønnes og våres - og gledes.

Nei, mamma! Jeg har fortsatt ikke tid til å
bli med hjem fra barnehagen!

Feiedugnad i ettermiddagssol.

Morgenhimmel.

Kunstverk fra lillebrors hånd.
Snømann, pingvin eller kråke?

Nam, nam, jordbær!
 
Vi speller i Pelles kjeller ...

I badeland :)

Mojitos en lørdagskveld på hotell.

Søndagstur.

Sushi til lunsj? Ja takk!

Eldstemann fikk leke seg litt med kameraet,
en brusflaske og en tøyelig plastfigur. Stilig, hva?

søndag 17. april 2016

Quality Hotel Sarpsborg

Denne helgen var vi så heldige å bli bedt med på hotellovernatting på Quality Hotel Sarpsborg, med full pensjon og tilgang til Badeland, Superland og mye annet. Svigermor rundet nemlig hele 70 år i går, og ville markere dette sammen med barn, barnebarn og svigerbarn. Lillebror ble heldigvis i god nok form til å være med, selv om han tidvis var litt slapp og matlysten ikke var helt på topp. Vi bytta på å passe ham mens de andre blant annet var i Badeland og på Inspiria science center, som ligger like ved.





Med unntak av hotellrommet, som var trivelig og bra, tilbrakte vi vel mest tid i Badeland (alle ungene våre er født med svømmehud mellom tærne, og det samme gjelder vel også foreldrene). Det var stort og variert, med vannsklier, svømmebasseng, boblebad, småbarnsbasseng og relax-avdeling. Her er det også en kafé, hvis man føler for en liten matbit mellom alle vannaktivitetene.





Vi ventet dog med å spise til vi skulle møtes i restauranten for en bedre middag etterpå. Buffet var stikkordet - en diger, bugnende buffet hvor vi ikke hadde sjans til å smake på alt. Men det ble en to-tre forsyninger med mat, samt dessert. Trenger jeg å si at vi rulla opp til rommet igjen etterpå? 

Litt senere, da barna var i seng, nøt vi en drink i baren før vi avsluttet med nachspiel på rommet til min svigerinne og svoger. Veldig hyggelig, selv om det kanskje ble en smule sent for oss slitne småbarnsforeldre. Lillebror våkna da også mellom 5 og 6 en gang, men pytt, pytt. Hva har man kaffe til? Vi rusla ned til frokost etter hvert (buffet det også, og hakket mer kaotisk enn middagen lørdag kveld) og satte deretter kursen mot henholdsvis Badeland, Inspiria og trilletur med minsten. Etter noen innholdsrike timer og en liten sushi-lunsj, takket vi for oss og vendte snutene hjemover igjen. 





Totalinntrykket av hotellet var bra - bortsett fra noe kluss med dusjen og en smule harde senger for min halvgamle kropp, var det ikke mye å sette fingeren på. Det var imidlertid veldig mye folk der, noe som gjorde restaurantbesøkene litt slitsomme. Frokostbuffeten fortonte seg på det verste som en krigssone verre enn den gjengse skoleavslutning - og det sier litt. Men vi har hatt det kjempebra, spist utrolig mye god mat, kost oss, slappet av og nytt skikkelig kvalitetstid med familien. Nå er det på tide å pakke ut, roe ned og lade opp til ny uke. Den krever nok sitt, den også!