Så var vi her igjen, da. Ventetiden er endelig over, Game of Thrones er tilbake! Jeg kommer til å blogge om det, i år som i fjor. Denne posten kom litt senere enn planlagt, på grunn av sykdom (begynner heldigvis å komme meg nå), men i ukene framover er planen å publisere en omtale av ukas episode enten på torsdag eller fredag - avhengig av hvor travelt det er her i heimen.
Premieren på sesong 6 var preget både av rolig oppbygging til det som skal komme, og et par rørende og uventede øyeblikk. Og Jon Snow er fortsatt død, ja.
Vi startet der vi avsluttet sesong 5, ved Castle Black, der Jon Snow lå livløs i snøen med Ghost ulende i bakgrunnen. Heldigvis fikk Ser Davos og Jons svorne venner ham vekk derfra, men faktum er at Jon er dau som en sild, og gudene vet hvordan han skal komme tilbake - for komme tilbake gjør han, med 99,999 % sannsynlighet. Det vi ikke vet, er hvordan det skjer, og om Jon blir den samme etterpå. Mange tror at Melisandre, den røde prestinnen, kommer til å vekke Jon til live, men hun har tydeligvis også andre ting å stri med:
Dette er Melisandres sanne jeg, noe som var en diger avsløring, men likevel ikke - i hvert fall har det blitt hintet om (i bøkene, om ikke i serien) at hun er svært gammel. Uansett; en sterk scene var det, og modig gjort av serieskaperne. Hvis Melisandres kraft ligger i halskjedet, hva vil det si for hennes magiske evner? Har hun kraft nok til å få Jon til å gjenoppstå? Eller vil det skje på en helt annen måte?
Sansa og Theon var på rømmen fra Ramsay og gjengen (hvordan de overlevde fallet fra murene på Winterfell, vites ikke), og ble raskt tatt igjen av riddere og et kobbel med hunder. Det så stygt ut, fram til Brienne og Podrick dukket opp! Kampscenene var godt laget, og ikke minst var det rørende å se Brienne sverge troskap til Sansa etterpå, og bli akseptert. Ramsay skal nok få litt å bryne seg på, hvis han planlegger å få Sansa tilbake og sikre seg den arvingen han trenger.
Ukas andre rørende øyeblikk: Cersei, idet hun innså at Jaime kom tilbake med Myrcella under et likklede. Lena Headey er rett og slett fantastisk! Det virket forøvrig som om serieskaperne skjønte at storyen fra Dorne ikke hadde livets rett, for både prins Doran og sønnen hans ble drept i løpet av noen få minutters tid. Ellaria og The Sand Snakes tar visstnok over, med uante konsekvenser.
Videre var vi innom Arya i Braavos, der hun satt blind og stakkarslig og tigget i gatene. The Waif lot henne ikke slippe med det, men tvang henne til å lære seg å slåss. Dette kan bli tøft for den ellers så ukuelige Stark-jenta.
Deretter kom vi til Meereen, hvor Tyrion og Varys regjerer (eller forsøker, i hvert fall) i Danys sted. De to var som vanlig en evig kilde til humor og minneverdige replikker, men fikk seg en overraskelse da hele flåten deres ble satt i brann.
Dany var kommet i hendene på Dothraki-ene, og sto på nippet til å lide en ublid skjebne, da hun kom til å nevne at hun var enke etter en khal. Dermed var hun off-limits, men må sendes til Vaes Dothrak for å leve resten av livet sammen med de andre enkene. Høres ikke ut som fest og fyrverkeri, det heller. I mellomtiden er Jorah og Daario på sporet av henne, tipper de kommer til unnsetning - hvis da ikke Jorah får greyscale over hele seg innen de rekker fram.
Dette var en verdig begynnelse på sesongen, med mange lovende historietråder, flere betydelige avsløringer og framifrå skuespillerprestasjoner. Vi har ennå til gode å se Bran, Rickon, Littlefinger, Tormund Giantsbane og Greyjoy-familien, men det kommer nok. Når det gjelder Jon Snow, blir jeg ikke overrasket hvis vi må et godt stykke ut i sesongen før det kommer et svar - og før vi ser ham i noen annen tilstand enn den han er i nå.