Babyzen YOYO

Nå som ferien for lengst er over, og lette sommerkjoler er byttet ut med langbukser og fleecejakker (forhåpentligvis bare midlertidig, selv om regnet ligger tungt over oss nå), er det på tide å oppsummere hvordan det var å reise til sydligere strøk med den nye vidundertrilla vår - Babyzen Yoyo. Vi anskaffet den jo for å slippe alt maset med å pakke inn store barnevogner og sende dem med flyet, med den risikoen det innebærer. Denne er så liten sammenlagt at man kan ta den med inn på flyet som håndbagasje. Rett og slett genialt.



 

Førsteinntrykket av vogna var veldig bra. Da vi snubla inn på Gardermoen i grålysningen den morgenen flyet skulle gå, var det utrolig greit å kunne slå den opp og bruke den rundt omkring på hele flyplassen. Lillebror satt veldig fint i den, og den var kjempegod å trille! Det hadde kanskje vært greit om styret var justerbart, men vi hadde egentlig ikke noe stort behov for det. Vi måtte selvsagt ta ham ut og slå vogna sammen i sikkerhetskontrollen, men det gikk kjapt og greit. Da vi skulle inn på flyet, var det ikke noe problem å få den med seg eller plassere den i bagasjehyllene. Jeg har jo hørt om flypersonale som krangler på det, men vi opplevde ikke noe sånt da vi reiste med Norwegian til Portugal.

 

 

Som reisetrille var denne utrolig grei. Vi bodde i Lagos på Algarvekysten, og byen har MYE brostein, noe som kan være trøblete med små hjul. Til tider føltes det som vogna humpa og skrangla litt vel mye, men vi opplevde ikke å sitte fast eller ikke komme fram noe sted. Vi hadde med en solskjerm fra Tinkafu, som kunne knytes fast rundt kalesjen, og lillegutt både satt og lå veldig godt beskyttet mot sola nedi den. Ryggen kunne reguleres opp og ned med en stropp bak, og liggestillingen så ut til å være komfortabel for den vesle passasjeren vår. Ikke minst var det genialt at den bare kan foldes sammen og tas over skulderen når det er nødvendig, for det var en del trapper ned til noen av klippestrendene i Lagos. Her tok mannen lillebror på ryggen mens storebror bar vogna.

 

 

De eneste minusene ved trilla er at kurven under er litt liten, og at ting lett kan skli ut når man vipper vogna opp og ned høye fortauskanter o.l. Videre sitter barnet vendt fra den som triller, noe vi ikke var så vant til fra før. Men det er en titteluke i kalesjen, og siden vi alltid var mange som gikk ved siden av og foran vogna, kunne vi prate med ham og sjekke at han hadde det bra. Lillebror strålte som en sol når han satt i vogna, og koste seg uansett hvor mye den rista bortover brosteinene. Og så er den stilig å se på, da. Tommelen opp for Babyzen Yoyo! 





Ferieglimt fra uke 27

Åh, som vi har hatt ferie! Mesteparten av forrige uke var vi som kjent i Portugal og koste oss med sol, sjø og utforskning av Algarvekysten. Lørdag bar det hjem igjen, og på søndag tror jeg nesten ikke jeg tok et eneste bilde. Det hadde i så fall ikke blitt særlig spennende, for jeg holdt enten  på med å pakke ut, rydde bort, vaske et tonn med tøy, pakke ned ting igjen og forberede avreise til neste etappe av ferien vår. Nå befinner vi oss i Tønsberg, og nyter ting som grilling, turgåing, krabbefiske, bading (i hvert fall når det gjelder barna, selv er jeg litt pysete) og sosialt samvær med storfamilien.

Her er noen bilder fra uka som gikk:

Digre kaktuser som dette vokste i fleng!

På vei ned trappene til Praia do Camilo

- mannen med lillebror i sele, og eldstemann med vogna på slep.

Morgenstemning langs vannet.

Vakre blomster i Lagos Zoo.

Storebror hilser på apemennesket.

Noen har veeeeldig lyst på is!

Fikk lov å leke med storesøsters firfislekosedyr!

Kveldshimmel - on the road

Siste Bratwurst før Amerika?

Storesøster ved kompassrosen i Sagres fort.

På Praia da Rocha - siste dag i Portugal.

En bedre middag på O. Henrique i Lagos.

Storebror har lekt seg med kongler!

Food trucks.

Gress - og kanskje en firkløver?

Hjemreise

I 2-tida i natt ramlet vi inn døra her hjemme og stupte i seng. Det som i utgangspunktet var en ganske sein flyavgang fra Portugal, ble ytterligere to timer forsinka - visstnok fordi "alle andre" i Europa også skal på sommerferie. Men det gikk greit! Barna holdt ut, eller slokna på ulike stadier i reisen, og i dag fikk vi sove ut alle mann. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å sove i sin egen seng igjen! Den vi hadde i leiligheten i Lagos var rimelig hard, men i natt fløt jeg på skyer :)

Det er fint å kunne blogge fra en PC igjen også, etter å ha brukt appen på telefonen min i hele ferien. Bloggen ser jo ikke ut nå, bilder er plassert rart, og det er ikke bildetekster. Men det er hendig å kunne blogge mens man er på reise, så jeg kommer nok til å gjøre mer av det i sommer, og heller fikse på ting i etterkant. Mobilversjonen av bloggen ser ganske ok ut, tror jeg.

Her er noen bilder fra hjemreisedagen:

Kofferter, vogn og baby er klare for avreise.

 Men først en siste rusletur i Lagos.

 



Digre hawaiiroser <3

Skygge og fontene er godt i varmen.

Eller enda bedre;

å dyppe tærne en siste gang på Praia da Batata!

 

Vi fant en deilig plass

på en plen i skyggen før vi måtte dra.

 

På flyplassen i Faro,

litt før vi fant ut at flyet var forsinket.

 

Ventekaffe på Costa Coffee.

 

I dag er en pakke- og vaskedag. Vi drar videre til Tønsberg i morgen, for å være sammen med masse slektninger og kose oss på gården og på stranda. Uka etter er det hytta i Skjeberg som står for tur. Masse herlig Norgesferie igjen, med andre ord! Vi krysser fingrene for bra vær.

 

Mannen min har forresten blogget mer utførlig om Portugalturen vår her. Vi bodde altså i Lagos på Algarvekysten, og det var et utrolig vakkert sted, som vi varmt anbefaler!

 

Den siste dagen

Koffertene er pakket. De siste sandkornene er børstet bort fra tærne. En god dose sol, varme og sjø er lagret innunder huden et sted. Jeg har blitt solbrent på nye og hittil ukjente steder. Stol på meg, jeg klarer alltid å bli solbrent uansett hvor mye jeg smører meg, blir smurt eller prøver å holde meg i skyggen.

Den siste dagen av ferien tilbrakte vi på Praia da Rocha i Portimao, en halvtimes kjøring fra Lagos. Det var en fin strand, men strendene i Lagos er bedre. Og vi har vært på mange av dem! Godt over halvparten av ferien har vi brukt til å utforske nye og flotte strender i og rundt Lagos. Barnas favoritt er den 4 km lange Meia Praia, der sanden var så fin og bølgene så høye, mens vi har lagt vår elsk på Praia do Camilo. Mange hevder at Dona Ana er vakrest, men den lille perlen Camilo hadde noe helt spesielt, og vi kommer alltid til å lengte tilbake dit.

I ettermiddag går turen til flyplassen i Faro og deretter gode gamle Norge. Men først litt frokost og en runde rundt i Lagos før vi må dra.

Hadet stranda.

Hadet bølgene.

Hadet skrikete måker.

Hadet torget.

Hadet havna.

Hadet Lagos.

Hadet Portugal.

Vind

Dette ble den store blåsbortdagen, i hvert fall på turen vår til Sagres, hvor vi besøkte Europas sørvestligste punkt. Der skal jeg si det blåste! Idet vi åpnet bildørene på Capo de San Vicente, fløy solhattene 10 meter unna, og vi ble nærmest slått i bakken.

Men det var jo ganske kult da, å stå der i vinden og se ut over Atlanteren, der neste stopp er Amerika, og nærmest føle hva de gamle portugisiske sjøfarerne tenkte da de ga seg ut på ferd i ukjent farvann. Litt senere på dagen var vi også innom festningen i Sagres, der den berømte 'Vindrosen', et slags solur eller kompassrose, fortsatt er synlig.

Ellers var Sagres en ganske stillestående by, om man skal dømme etter det vi så av den. Vi prøvde å finne et slags sentrum, uten hell, og endte i stedet opp i havna, hvor vi spiste lunsj. Helt ok, men vi hadde nok forventet en smule liv i byen, og litt mer å se på og oppleve.

Og så var det den vinden, da. Den var ekstrem da vi var på Capo de San Vicente og på festningen, og ungene syntes det var gøy å la den 'føne' håret sitt og blåse opp kjolen a la Marilyn Monroe. Men den ble litt slitsom i lengden, og da vi kjørte tilbake til Lagos på ettermiddagen, var det med en god dose lettelse. Vi har sett Sagres, og det var fint, men frister ikke til gjentakelse med det første.

Aqualand og middag i Alvor

Det er nok av flotte strender i Lagos, men vi hadde likevel lovet barna et besøk på Badeland mens vi var her. Det er ikke noe basseng her vi bor, og det har til tider vært mye bølger og sterk strøm i havet, noe som gjør bading til en actionfylt opplevelse, men det blir ikke spesielt avslappende. Valget falt på Aqualand, som vi brukte ca. en halvtime på å kjøre til i vår nye leiebil. Her er det flust av sklier og bassenger for små og store våghalser, noen kafeer og spisesteder og mange områder med parasoller og solsenger til leie.

Været var faktisk delvis overskyet i dag også, og det blåste litt, men det ble aldri kaldt. De største barna løp rundt og tok den ene halsbrekkende vannsklia etter den andre (bortsett fra den aller høyeste, som mannen min og jeg heller aldri hadde turt å ta), og lillebror testa ut det snilleste barnebassenget. Stor suksess, han elsker å bade og plaske!

Storesøster havna etter hvert i et stort 'olympiadebasseng', der det gikk an å svømme skikkelig, og derfra var det nesten umulig å få henne opp for å dra hjem utover ettermiddagen. Storebror hadde det også moro der!

På hjemveien stoppet vi i den lille byen Alvor (ja, den heter faktisk det, på ramme alvor!) og spiste middag. En sjarmerende by med mange trange gater og en klynge av fiskerestauranter langs utløpet av en elv. Vi havnet på det litt mer allround-spisestedet Sereia, der vi bl.a. fikk servert nydelig piri-piri kylling, kyllingkebab med ananas og appelsin- og kokosis til dessert.