Babyzen YOYO

Nå som ferien for lengst er over, og lette sommerkjoler er byttet ut med langbukser og fleecejakker (forhåpentligvis bare midlertidig, selv om regnet ligger tungt over oss nå), er det på tide å oppsummere hvordan det var å reise til sydligere strøk med den nye vidundertrilla vår - Babyzen Yoyo. Vi anskaffet den jo for å slippe alt maset med å pakke inn store barnevogner og sende dem med flyet, med den risikoen det innebærer. Denne er så liten sammenlagt at man kan ta den med inn på flyet som håndbagasje. Rett og slett genialt.



 

Førsteinntrykket av vogna var veldig bra. Da vi snubla inn på Gardermoen i grålysningen den morgenen flyet skulle gå, var det utrolig greit å kunne slå den opp og bruke den rundt omkring på hele flyplassen. Lillebror satt veldig fint i den, og den var kjempegod å trille! Det hadde kanskje vært greit om styret var justerbart, men vi hadde egentlig ikke noe stort behov for det. Vi måtte selvsagt ta ham ut og slå vogna sammen i sikkerhetskontrollen, men det gikk kjapt og greit. Da vi skulle inn på flyet, var det ikke noe problem å få den med seg eller plassere den i bagasjehyllene. Jeg har jo hørt om flypersonale som krangler på det, men vi opplevde ikke noe sånt da vi reiste med Norwegian til Portugal.

 

 

Som reisetrille var denne utrolig grei. Vi bodde i Lagos på Algarvekysten, og byen har MYE brostein, noe som kan være trøblete med små hjul. Til tider føltes det som vogna humpa og skrangla litt vel mye, men vi opplevde ikke å sitte fast eller ikke komme fram noe sted. Vi hadde med en solskjerm fra Tinkafu, som kunne knytes fast rundt kalesjen, og lillegutt både satt og lå veldig godt beskyttet mot sola nedi den. Ryggen kunne reguleres opp og ned med en stropp bak, og liggestillingen så ut til å være komfortabel for den vesle passasjeren vår. Ikke minst var det genialt at den bare kan foldes sammen og tas over skulderen når det er nødvendig, for det var en del trapper ned til noen av klippestrendene i Lagos. Her tok mannen lillebror på ryggen mens storebror bar vogna.

 

 

De eneste minusene ved trilla er at kurven under er litt liten, og at ting lett kan skli ut når man vipper vogna opp og ned høye fortauskanter o.l. Videre sitter barnet vendt fra den som triller, noe vi ikke var så vant til fra før. Men det er en titteluke i kalesjen, og siden vi alltid var mange som gikk ved siden av og foran vogna, kunne vi prate med ham og sjekke at han hadde det bra. Lillebror strålte som en sol når han satt i vogna, og koste seg uansett hvor mye den rista bortover brosteinene. Og så er den stilig å se på, da. Tommelen opp for Babyzen Yoyo!