Men de siste årene har det utrolige skjedd. Ved et par-tre anledninger har jeg greid å komme meg supertidlig ut på joggetur. Mest i sommerferien, når det ikke er så travelt om morgenen, og det er andre som kan passe huset mens jeg er ute. Nå har jeg ikke jogga på ca. 2 år - jeg ble gravid med minstemann høsten 2013 - men denne uka fikk jeg fysioterapeutens velsignelse til å teste hvordan bekkenet reagerer på løping. Med streng beskjed om å bare ta en liten prøvetur i mykt terreng, sto jeg opp grytidlig i dag og kjørte til Follo museum. Det var lett skyet, ren, klar luft og ikke et menneske å se. Jeg var rimelig spent på formen min, og smånervøs for bekkenet, men det gikk overraskende bra! Jeg jogga i rolig tempo opp til Seiersten skanse, forbi Kverndammen og opp til Øvredammen. Frognmarka er veldig fin, og det var litt bløtt enkelte steder, men fullt mulig å løpe rundt dammene. Det var nydelig å bruke kroppen skikkelig, bli svett og sliten, kjøre hjem og ta noen styrkeøvelser OG dusje før resten av huset hadde stått opp! Dette må jeg gjøre igjen, snart! Så lenge det er lyst om morgenen, og rimelig greit vær, skal jeg gjøre mitt ytterste for å få til dette en gang i uka (i tillegg til trening hos fysioterapeuten). Så får jeg heller finne på noe annet i vinterhalvåret. Men det er leeenge til. Ikke sant?
Seiersten skanse
Litt vått i skogen ...
Øvredammen.
Treningsselfie må vel til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar