Første praksisuke

Er det fredag alt, altså? Hvordan i huleste skjedde det? Første uke i lærerpraksis var over før jeg fikk sukk for meg, og jeg er proppfull av inntrykk. Føler meg veldig ivrig, oppstemt og overveldet, samtidig som jeg er ettertrykkelig utmattet. Og dette var bare den spede begynnelsen!

Hvor skal jeg begynne? Med de flotte, hyggelige, søte og morsomme elevene, de dyktige kollegaene, min flinke og positive veileder, de andre praksiskandidatene jeg har rukket å bli kjent med, eller alt det faglige jeg har frisket opp i og på et vis gjenoppdager?

Eller skal jeg starte med ukas klagesang, nemlig at storesøster og lillebror begge har vært nede for telling? Minsten har fortsatt feber, mens snuppa allerede er på beina og fyker rundt med store planer for Halloween. Vi håper helga bringer bedring, for neste uke blir om mulig enda travlere enn denne. Mannen min skal på konferanse, og jeg skal ha masse undervisning, med alt det innebærer av planlegging og forberedelser.

Kanskje jeg skal skrive om hvor gøy og stimulerende jeg synes alt sammen er, samtidig som jeg innser at en lærers hverdag går konstant i hundreogtjue, og at man aldri får tid til alt man har lyst til å gjøre?

Vel, jeg kan jo bare si at jeg er jublende glad for at det er fredag, at jeg overlevde første uke i praksis, og at jeg ønsker dere en riktig god helg? Ja, jeg tror jeg gjør det :)

Hverdagsglimt (for det meste) fra uke 34

Forrige uke kan oppsummeres med følgende stikkord: Strålende sommervær. Badelykke. Strand, fjell og daler. Barnehagestart. Skolestart. Tid for bokbind, lekser, gymtøy og blyantspiss i penalet. Hageliv. Grilling. Kos. Siste sommerdag?

Dessuten er jeg rimelig fornøyd med at jeg greide å komme meg ut på morgenjoggetur på fredag! Det gjør så utrolig godt for kropp og sjel. Det er tydelig at skolen har starta, forresten, for det gikk ikke lang tid før storesøster hadde fått høstens første bursdagsinvitasjon! Flere blir det denne uka også, i tillegg til at hun skal i Dyreklubben på Gulli gård for første gang. Det blir spennende! 

Her er noen glimt fra uka som var:

En nydelig ettermiddag i sola etter fjellturen vår.

Storebror og storesøster snekrer og fikser!

 

Morgenstund på hytta, med kaffe i uglekopp.

Ny hverdag med henting i barnehagen! <3

Utekontor i finværet.

Torsdag ettermiddag i Badeparken.

Små, nakne føtter i gresset.

Lillebror har pynta seg!

Sukk. Salig sommerkveld.

Bokbindmaraton - 6. klasse er ikke for pyser!

Tid for leselekser igjen.

På vei hjem fra ei klassevenninne.

Nydelig morgenhimmel før joggetur.

Ingen sak å trene i disse omgivelsene!

Lillebror tester babybassenget sitt.

Storebror slapper av i hengekøya.

Grilling. Nam!

Badeparken igjen. Sammen med halve Drøbak.

Siste sommerdag ...

Stupekø?

Avslutningen på avslutningene

Det hører definitivt med til denne tida på året, når man har et eller flere barn. Sommerfest i barnehagen. Sommeravslutning i klassen. Sommerkonserter, forestillinger, skuespill. Alt sammen veldig koselig, rent bortsett fra at man nærmest drukner i dem akkurat disse siste ukene før ferien. Hva med å spre dem litt utover? Eller slå noen av dem sammen? Gjøre det litt enkelt? Jeg mener, det ER jo hyggelig, i teorien. Men når man ender opp svett og stressa, etter å ha ordna kyllingsalat til koldtbordet, skifta en siste-liten-mega-bleie på lillebror og nærmest løpt opp til skolen for å rekke denne aller siste avslutningen for i år, bare for å havne i trengsel og prøve å få et glimt av skolejenta der hun står litt bak i rekkene og synger, stå i kø for å kanskje få i oss en matbit fra det flotte koldtbordet før alt forsvinner, og sitte ute der uberegnelige vindkast tar tak i papptallerknene og koppene våre så fort de begynner å bli tomme, lurer man litt på hvor kosen tok veien. Men altså, jeg er jo ikke lagd av stein. Det er fortsatt rørende å høre skolebarn synge i kor, og i år var det ekstra mange følelser i sving, da kontaktlæreren de har hatt i to år skal slutte (ikke ved eget valg, men som følge av omrokeringer og det de så fint kaller en "helhetsvurdering"). Hun holdt en fin tale, og ga alle elevene et personlig kort. Lærerne og assistentene fikk gaver fra elever og foresatte, og tårer ble tørket. Snuppa vår begynte også å gråte litt da hun fikk kortet sitt, prydet med et bilde fra en klassetur til Frognerparken, med en vakker hilsen inni. Det er vemodig å si farvel til både læreren og 3. klasse, dette skoleåret har jo rett og slett bare flydd forbi. Til høsten har vi både 4.- og 6.-klassing OG et barnehagebarn!

I kø på vei inn til underholdningen.

Koldtbord. Først til mølla...

For ikke å virke altfor negativ her, må det sies at maten var god, og lillebror var superfornøyd med å få tygge på noen deilige brødbiter, mens vi andre spiste på skift og prøvde å holde styr på hvor de andre ungene befant seg. Det var sol, det var juni, det var vakre blomster rundt oss, og tanken på at det snart er over, dette junimaratonløpet, og at den ordentlige sommeren snart er her, var oppløftende. Nå er det bare et skuespill om Romerriket som gjenstår før vi kan se fram mot en herlig, blank kalender hvor det bare står én ting: FERIE!

 

Sol, sommer og avslutning.