Strandliv

Endelig ble det en dag på stranda for hele familien! I går delte vi oss opp for å passe lillebror, som måtte holde seg inne mens sola var på det sterkeste, men nå hadde det gått over 48 timer siden fallet hans, og det gikk an å våge seg ut på litt mer vanlige feriesysler - som å grave i sanda og bade!

Det var både veldig gøy og litt skummelt å begi seg ut i italiensk farvann, men da det var på tide å gå opp igjen, ville han slett ikke bli med! Etter hvert roet han seg imidlertid i vogna for formiddagsluren sin, og mor kunne omsider slappe av med soling og boklesing. Jeg greide å pløye gjennom et helt kapittel - kryss i taket!

Stranda, som heter noe sånt som Spiaggia di Ponente, er kjempefin - passe langgrunn, rent og fint vann og sand av den typen som er relativt lett å børste av (selv om det må en grundig dusj til for å bli kvitt alt). Solsenger med tilhørende parasoll får man leid på stedet, eventuelt er det rabatt å hente hvis man kjøper billetter hos utleiebyrået vi leier leiligheten av. Her er det dessuten skikkelige do- og dusjfasiliteter, samt mange fine lekeplasser i flere retninger (stranda er stor!). Den er ganske ålreit i solnedgang også.

Ellers er Caorle en veldig flott by, spesielt hvis man tusler innover i gamlebyen! Masse fine, fargerike hus, trange gater, små torg og sjarmerende butikker. Vi trives utmerket her, til tross for at enkelte (ikke undertegnede, for en gangs skyld, denne gangen gjelder det våre to eldste) har blitt solbrente og gir høylytt uttrykk for det. Man skulle kanskje tro at verden var i ferd med å gå under, men jeg skal gi dem rett i at solbrenthet ER vondt. Og det går over!