En eller annen gang i løpet av kvelden strømmet den gode feriefølelsen på. Den sorgløse og berusende stemningen vi har sett sånn fram til. Jeg tror det må ha vært like etter den gode middagen vi spiste i gamlebyen i Caorle, der vi langet i oss mat og lo og koste oss før vi tok en rusletur ut til fyret. Ungene var så glade, alle sammen, de løp og hoppet rundt, og vi gikk og småsmilte til hverandre i smug et stykke bak dem. Lufta var mild og god, og i det fjerne spilte og sang en musiker på en eller annen rolig ballade. Jeg trakk pusten og tenkte at NÅ. Nå er det ferie. Nå er vi akkurat der vi skal være.
Datteren min dro meg med ned til stranda for å vasse i skumringen, og det var helt nydelig. Lillebror er i bedring, han kan endelig være litt med på det som skjer, og jeg gleder meg til alle de opplevelsene som ligger foran oss. I morgen skal det visst bli mer overskyet vær, men jeg tipper vi får det fint likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar