Streptokokker

I det øyeblikket legen tittet inn i halsen til lillebror, var saken klar. "Helt tydelig streptokokkinfeksjon." På laboratoriet ble det tatt flere prøver, CRP lå på 95, og halsprøven ble også etter hvert positiv. Ikke rart gutten har sagt "aua!" og tatt seg til munnen/halsen når han prøver å spise! Spising har det i det hele tatt blitt lite av siden mandag. Han har hatt feber på rundt 40, ligget og døst på fanget og knapt nok orka å se på Lille Jack og Peppa gris - og det sier litt. Han har hatt en temmelig stygg hoste, og noe sa meg at det måtte et legebesøk til for at dette skulle bli bedre. Så nå har vi en skikkelig festlig jobb foran oss - eller rettere sagt; jeg har en festlig jobb foran meg, for mannen min skal reise bort i tre dager - nemlig å gi ham antibiotika som smaker helt pyton fire ganger pr. dag i en uke. Første forsøk utviklet seg til noe av et traume både for mor og barn, og dette er bare begynnelsen. Men forhåpentligvis fungerer det, sånn litt etter hvert. Og hva skulle man egentlig ha gjort uten den medisinen?

Tålmodig gutt på venterommet <3

 



Det virker som om vaskemaskinen vår også har pådratt seg noen uhumskheter, for nå nekter den å sentrifugere. Det er noe dritt når de moderne hjelpemidlene svikter, og jeg er full av beundring for husmødrene i gamle dager som gjorde alt for hånd, slik jeg sto her i går kveld med ulltøyet vårt. Hvor mye vann er det plass til i en ullsokk? Uante mengder, og så litt til, det kan jeg fortelle deg.

Vel, vel. Reparatøren kommer forhåpentligvis i morgen, og antibiotikaen gjør nok sitt til at dagene våre gradvis blir litt lysere og lettere. Akkurat som det skal være i mars måned, på stø kurs mot vår (og her hopper vi glatt over det faktum at det kom masse snø i dag!).