Seaport Village og USS Midway Museum

Jetlag er temmelig plagsomt, vi våkna rundt 4 i dag og det nytter rett og slett ikke å legge seg til å sove igjen. Kroppen har lyst på mer hvile, men hjernen jobber og jobber. Like greit å blogge litt, før vi stikker ut på en tidlig joggetur langs strandpromenaden!

I går starta vi dagen med å gå ned til Seaport Village, like nedenfor hotellet, og sette oss på Buster's Beach House for å spise frokost. De hadde ulike frokostmenyer og sideretter; de fleste sammensatte rettene inneholdt egg, så jeg bestilte tre sideretter av bacon, avokado og tomater og fikk glutenfrie maistortillas til, pluss en stooor kaffe (som de var generøse med å fylle opp). Fra bordet vårt hadde vi utsikt rett mot strandpromenaden og havna, og været var stille og pent. 

Siden konferansen begynte klokka 9, måtte vi forte oss tilbake til hotellet for å Skype med ungene. Det var så herlig å se dem og prate med dem! Foreløpig virker det som om alt går bra der hjemme, og det er veldig godt å vite. 

Da Tom og Lotte stakk på konferansen, gikk Vidar og jeg bort til USS Midway, et digert beist av et hangarskip som ligger til kai i havna her. Det er gjort om til museum, og for 20 dollar kan man komme inn og titte på gamle fly, se film om slaget ved Midway, kjøre flysimulator (eeh, nei takk! Ble svimmel bare av å se på dem), ta en titt i maskinrommet og se kasjotten, sykestua, byssa og de andre rommene nedenfor hangardekket. Øverst har vi flydekket, der en masse fly og helikoptere står utstilt.

 

 

 

Spesielt interessant var det å høre en gammel veteran fortelle om hvordan det var å jobbe i maskinrommet den gangen, i brennende varme og uutholdelig støy. De fleste guidene på USS Midway Museum er pensjonerte veteraner som jobber på frivillig basis. Selve skipet ble sjøsatt i 1945 og var det største i verden fram til 1955 - faktisk så stort at det ikke kunne krysse Panamakanalen. Midway har også blitt bygd på flere ganger. Hun ble tatt ut av tjeneste i 1992, og gjort om til museum her i San Diego.

Sola hadde begynt å steke for alvor innen vi var ferdige på øverste dekk, og konferansedeltakerne hadde lunsjpause og ville gjerne treffes, så da satte vi kursen tilbake til Seaport Village. Senere oppdaget jeg at jeg hadde blitt litt solbrent, så nå er høyere faktor kjøpt inn! Resten av dagen brukte jeg på å jobbe, fram til konferansen var over og de andre ville testkjøre foredraget sitt for oss. 

 

Nå har forøvrig også Stein Erik fra Blindeforbundet kommet, som siste mann på laget. Han er blind, og jobber med tilpasning for blinde og svaksynte, brukertesting og universell utforming. Det er utrolig hvor godt han greier seg på egen hånd, han reiste jo hit uten ledsager og skal holde to foredrag totalt. Fascinerende å se hvordan han bruker mobil, PC og alle slags duppeditter uten problemer!

Vel, jeg tror jeg har babla nok for en stund, på tide å møte dagen snart - selv om vi har vært våkne i 2,5 time allerede.