24 timer på farten

Nå ligger jeg helt utkjørt og døgnvill på Manchester Grand Hyatt hotel i San Diego, klokka er 4 om natta lokal tid, og jeg har ikke sjans til å få sove mer. Vi kom hit i går kveld etter nesten et døgn på reisefot, og har ikke rukket stort annet enn å beundre den fine byen fra vinduet på en taxi, gjøre oss litt kjent på hotellet og spise vårt første amerikanske måltid før vi stupte til køys. Her er det rundt 18 grader, men faktisk litt overskyet og vindfullt da vi ankom i går. Satser på at vi ser sola senere i dag! Hotellet er helt utrolig, forresten. Jobben til Tom betaler for rommet, ellers ville vi aldri ha tatt oss råd til å bo her - det er over 30 etasjer høyt, og så digert at vi fikk utdelt kart over hotellet da vi kom! Rommet er bra, selv om det bød på visse utfordringer å koble til PC-en og få kaffemaskinen til å virke. Jepp, det er kaffemaskin på rommet! Dagen/natten er reddet, hihi.

Ferden hit ble særdeles lang og utmattende, men vi kan jo begynne med begynnelsen:
 

Radisson Blu hotell Gardermoen, kl 05:00

 

Vi våkner av oss selv allerede før vekkerklokka ringer. Nervene er i helspenn i forkant av turen, og det er bare å komme seg opp, dusje, sjekke ut av hotellet og tusle de få meterne bort til flyplassen - med dagens første kaffekopp i hånda. Det er litt trøbbel med datasystemet ved innsjekkingen, men sikkerhetskontrollen går raskt og greit for seg, uten den minste kø. Vi oppdager at flyet vårt allerede er klart til boarding, så etter å ha tatt ut noen amerikanske dollar haster vi bort til riktig gate, der flyet til London står og venter.

 

Gardermoen, Kl 07:25

 

Etter at British Airways har stappet flyet fullt av folk, tar vi av i retning London. Reisen er kjapp og grei, under to timer, vi får servert kaffe og frokost og er relativt friske og opplagte. Lander på Heathrow og blir med en gang loset til riktig terminal for videre flyvninger til det store utland. Vi har en del tid å slå i hjel, så vi setter oss på en restaurant og bestiller lunsj - english breakfast på de andre, laks med poteter og grønnkål til meg.

 

Vi reiser sammen med en kollega av Tom og mannen hennes, kjempehyggelige folk! Jeg hadde aldri møtt dem før, men det tok ikke lang tid å bli kjent. Tom og Lotte skal holde foredrag på den konferansen som holdes her på hotellet, The 31st Annual International Technology and People with Disabilities Conference. Gjennom Finn har de jobbet en del med universell utforming og tilpasning av Finns websider til folk med diverse handikap. En fyr fra Blindeforbundet skal også være med, men han ankommer litt senere.

 

 

Heathrow, kl 13:40 lokal tid

 

Vi finner etter hvert fram til riktig gate (bare et steinkast, host, en rask undergrunnstur unna) og setter oss på flyet til San Diego. Det er et digert fly, med behagelige seter og små skjermer på seteryggen foran til filmer og annen underholdning. 

Jeg begynner imidlertid å merke at det har vært en strevsom dag, og benytter anledningen til å sove litt nesten før vi er i lufta. Setene er utstyrt med tepper og puter, og hodestøttene er greie å hvile seg på, så jeg slumrer i en times tid. Etter at vi har fått servert et typisk flymåltid, glutenfritt for min del, setter jeg på The Hunger Games - Mockingjay part 2 og lar meg underholde en stund. Det blir ikke helt som å se den på kino, for lyden er lav, bildet hakker og den blir iblant avbrutt av beskjeder over callinganlegget, men jeg syntes filmen var bra. 

 

Over Atlanteren, kl 16:00 London-tid

 

Jeg leser litt og tar en kopp kaffe mens Tom øver på foredraget sitt. Begynner å bli ganske stiv i beina, og må veldig på do, men akkurat da kommer det turbulens, så alle må spenne seg fast og bli sittende i setene en god stund. Straks det er over, dannes milelange køer ved toalettene. Etter å ha lettet på trykket, greier jeg å sove i et par timer til, men det er ikke videre behagelig å våkne med stiv og vond kropp og ikke ha så mange måter å løse opp på. Nakken og hodet sier også fra at det snart er nok, men det er fortsatt maaaange timer igjen av flyturen.

 

 

San Diego, kl 01:00 London-tid, 18:00 lokal tid

 

Omsider lander vi! Det ble en ny film på meg, en del lesing, et snackmåltid og et nytt brett med varm mat før vi begynte innflyvningen til San Diego. Vi er helt kake hele gjengen, og enda gjenstår den lange køen for å slippe gjennom passkontrollen og tollen. Det føles som om jeg har blitt tygget og spyttet ut igjen, eventuelt også kjørt rundt i en vasketrommel på full hastighet. Etter å ha forsikret amerikanske myndigheter om at vi er snille nordmenn uten hverken bomber eller frukt i bagasjen, får vi omsider gå ut og praie en taxi.

 

Manchester Grand Hyatt, kl 20:15 lokal tid

 

Vi ankommer hotellet og blir litt satt ut av hvor gedigent og flott det er. Rommet vårt ligger i 26. etasje, og har king size seng, TV, kjøleskap, kaffemaskin og flott utsikt mot sjøen.

Hotellrestauranten, kl 21:00 lokal tid

 

 

Vi har snart vært oppe i 24 timer, men magene skriker etter litt påfyll. Valget faller derfor på noen fat med sushi og hamburgere, samt et lokalt øl på et av hotellets spisesteder. Det smaker nydelig! Alle er rimelig overtrøtte, så det blir en tidlig kveld på oss (i forhold til lokal tid - i Norge nærmer det seg nå morgen). Vi handler inn til en lett frokost dagen etter (har droppet frokost på hotellet, siden det ikke var inkludert) og kryper til køys. DET var deilig, det.

Nå ligger en hel dag foran oss, siden konferansen ikke starter før på onsdag, og jeg vet ikke helt hva den bringer, men det er i hvert fall nok å gjøre her i San Diego! Akkurat nå er det fortsatt bekmørkt, de fleste amerikanerne sover og vi er nok snart i gang med dusj og frokost - hvis vi da ikke klarer å sove litt til. Det skal vel la seg gjøre å riste av seg døgnvillheten etter hvert, antakelig akkurat i tide før hjemturen til gamlelandet. Da snakker vi jetlag, da!