Et år eldre

En kald desemberkveld i 1974, mens min far var på julebord, bestemte jeg meg for at jeg ville ut i verden, 9 dager før termin. Jeg kan bare forestille meg hans overraskelse da han kom hjem midt på natta til en kone som var godt ut i fødsel! Men jeg ble født utpå morgenen 12. desember, på Sentralsykehuset i Akershus, og alt gikk bra.

I en annen tidsalder, ja, et annet årtusen, var det stas å bli et år eldre. Nye milepæler ble nådd, man kunne gjøre flere ting, få lov til mer. For hvert tall jeg kom til, åpnet det seg nye muligheter. Å fylle de gylne 10. Runde de magiske 16. Til og med litt oppover i 20-åra var det gøy å bli eldre. Helt til det begynte å bikke over til iiiik-jeg-nærmer-meg-tredve-territorium. Tredveåra var liksom døden. Nå er jeg 41 år og ler meg i hjel av det. Å fylle førti var jo slett ingen krise. Jeg er bare lykkelig fordi jeg har en flott familie rundt meg og er sunn og frisk, sånn jevnt over. Dagen min ble feira med gaver på senga, kaffe, sjokolade og en overraskelse på kjøkkenet. Den skal jeg nok få god bruk for! Heretter blir det nybakt brød hver morgen (i hvert fall nesten).

Resten av dagen forløp som lørdager flest. Litt husarbeid, litt ærender, litt kos. Og så baking, da! Masse baking. Det kommer familie på besøk i dag, så det må til. Typisk for sånne gamle damer som meg, sovna jeg på sofaen da ting roa seg om kvelden, og jeg ble vekket av mannen som serverte en sein bursdagsmiddag med nydelig reinsdyr, samt dessert av glasert appelsin med sjokolade. Hva mer kan man ønske seg? Å sove litt lenger om morgenen, kanskje, men det kommer sikkert. I mellomtiden tar jeg nok en kaffe og beundrer morgenhimmelen.