Han begynte jo å gå da han var omtrent 14 måneder, og nå løper han som bare det. Klatrer gjør han også, og har mye bedre kontroll over bevegelsene sine enn før.
Språket er et kapittel for seg selv, og det kommer så mange nye ord hver dag! Han hermer etter det vi sier, og viser god forståelse. Det går mest på enkeltord, men han sier blant annet 'jeg ha' når han peker på noe han har lyst på, og vinker 'hei hei' når han skal si 'ha det'. Ellers hører vi ofte 'takk, takk', 'borte, tittei', 'opp', 'sitte', 'nam, nam', 'se', 'ja', 'nei', 'hæ', 'trøtt', 'ball' og 'min' i tillegg til de obligatoriske 'mamma' og 'pappa'. Han har sine egne kallenavn på storesøsknene sine og seg selv, og de høres mer og mer ut som deres riktige navn. Ellers hender det rett som det er at han kaller storesøster for 'mamma', hihi.
Han har også begynt å leke mer avansert, og bygger Duplo som om han aldri skulle gjort noe annet. Det var så gøy å se ham leke med de nye julegavene sine i romjula, for han behersker en del nye ting og har stor glede av både Duplo, Playmo og puslespill.
Likevel er han på mange måter fortsatt en liten gutt, som synes kos på fanget er det aller beste i verden. Babyen min, som legger hodet sitt mot halsen min og sukker tilfreds. Den vesle tassen som ikke får sove uten smokken og kosekluten sin, og helst vil ha mamma og pappas trygge arm når han er syk.
Han er heldigvis bedre nå, og har omsider fått tilbake den gode matlysten. Vi gleder oss veldig til å følge ham videre på ferden mot to år, og videre i livet. Elsker deg, gutten vår ❤️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar