En helg på Tyin-Filefjell

Da vi ramla inn av døra her hjemme i går kveld, etter en altfor lang biltur, med gretne og slitne unger og et tonn med bagasje, var det ikke særlig aktuelt å begynne på noe blogginnlegg om helgas begivenheter. Men vi har så absolutt hatt en super fjelltur! Værgudene har vært så medgjørlige at det nesten ikke har vært til å tro, ungene har vært spreke og blide på tur, og til og med storesøster, som vanligvis er rask til å klage over at hun er sliten, har måttet innrømme at det var kjempemorsomt å gå i fjellet! Hytta var helt topp - stor og moderne, med alle fasiliteter. Selv om jeg gjerne tar en god, gammeldags hytte også, og synes det er supersjarmerende med enkle løsninger, er det slett ikke dumt med innlagt vann, dusj og do heller. Lykken var også stor da vi kom opp fredag kveld og oppdaget at de til og med hadde en Nespresso kaffemaskin! Jeg er som kjent kaffekjerring, og greier ikke å starte dagen uten. Kall meg gjerne avhengig.

 

 



Broren min bygde denne hytta for noen år siden, på et hyttefelt på Tyin-Filefjell, like ved et skisenter. Her er det utrolig flott både sommer og vinter, og vi er heldige som har muligheten til treffe dem her, omtrent midt mellom Bergen og Oslo. Vanligvis tar vi turen til Bergen hver høst, enten med tog eller fly, men i år ble det hyttetur til Filefjell, og det har vært deilig, storslått og givende.
På lørdag ble det en tur til en topp bak hytta, gjennom et område med lyng og lav (dessverre var det ikke så mye blåbær igjen her), og derfra hadde vi flott utsikt mot Jotunheimen, som ikke er langt unna. Det blåste litt, men vi fant et lunt sted å raste på. Ungene nærmest fløy tilbake til hytta, og lillebror satt i bæremeisen og koste seg helt til han ble gynget i søvn. Om kvelden spiste vi taco, spilte brettspill og kortspill, så på film og ble sittende lenge og skravle og le over noen glass med rødvin etter at barna var i seng.



På søndag tok vi en kortere tur bortover der skiløypene går om vinteren (jeg aner ikke stort om stedsnavn her oppe, dessverre), og da kom vi også ganske høyt og fikk flott utsikt. Det rant en større bekk her, og vi var heldige med været i og med at skydekket sprakk opp akkurat da vi var på vei ut. Det var synd å dra hjem igjen etter bare to dager, men siden høstferien ikke faller på samme uke på Vestlandet og Østlandet, ble det sånn. Skole, barnehage og jobb kalte, så vi lagde en tidlig middag og satte oss i bilen etter å ha pakket sammen, skrevet i hytteboka og gitt noen gode avskjedsklemmer. Vi ses altfor sjelden, egentlig, og ungene har sånn glede av hverandre. Selv fikk jeg en koselig stund i gyngestolen lørdag ettermiddag, med bok på fanget og hund ved føttene, mens mannen min lekte mimelek med alle ungene. Slikt er utrolig kjærkomment noen ganger, og bidrar til litt mer overskudd og humør i hverdagen.

 

Vi kommer garantert tilbake hit, om ikke før, så i hvert fall neste høst! Det er et stykke å kjøre, men hvis man får en ekstra dag eller to med fri, hjelper det masse. Så får vi bare tåle litt kø, sutring fra baksetet og ørti-fjørti runder med de samme CD-ene. Det er tross alt ikke hver dag vi får muligheten til å besøke så flotte fjelltrakter og snuse inn høstfarger, trekke luft med et hint av vinterlig kulde, og bo på en så koselig hytte med familien vår.