15 måneder

Forleden rundet lillebror 15 måneder. Tenk det! 15 måneder med verdens herligste, blideste lille fyr. Hele familiens kosegutt. Vår trofaste kilde til usalig rot, støy og matflekker overalt. Det er så rart å tenke tilbake til tiden rundt fødselen, den tøffe barseltiden og alt sammen, det føles som om et halvt liv har passert siden den gang når jeg ser på den trinne, vesle fyren med lys lugg og søte smilehull.

På tirsdag var det 15-månederskontroll på helsestasjonen, litt forsinka på grunn av sykdom. Han skulle blant annet få MMR-vaksine, og da er det ikke bra med feber og basselusker i kroppen. Vi troppet opp i god tid og fikk målt og veid ham først, men det likte han ikke! Å ligge på vekta var bare pyton, og den målegreia skulle han slett ikke ha noe av. Han har i hvert fall vokst, og blitt 10,7 kg tung og nesten 80 cm lang. Da det var gjort, fikk han like godt vaksinen i armen med en gang, så var det overstått. Og han lagde knapt nok en eneste lyd, flinkisen! Resten av timen sjarmerte han helsesøster i senk og stabbet rundt på kontoret hennes som om han hadde gått hele livet.

Det er på tide å skrive litt om hvordan han er nå ved 15 måneders alder, også. Han har forandret seg mye siden 1-årsdagen, ikke bare har han sluppet seg og begynt å gå ordentlig - og langt - men han har mye mer språk, vilje og personlighet. Han er veldig blid, men vet å si fra hvis det er noe han vil. Mat går stort sett ned på høykant, spesielt brødskiver med leverpostei og ost, bananer, druer, pastaretter og pølser. Han spiser selv, og det er en evig jobb å rydde opp - men han lærer og blir stadig flinkere. Han er så morsom når han sier 'takk takk' ved bordet og gjentar vårt 'nei' når han hiver brødskorpene på gulvet. Melk drikker han mye av, men den skal helst varmes og nytes på flaske, det er på en måte kveldskosen hans.

Han går altså veldig mye, krabber bare innimellom, og er svært stødig. Elsker å leke med storesøsknene, lese i pekebøker, putte klosser (og andre ting) i puttekassa, sette på lokk, dra ut kjøkkenskuffer og sette i gang oppvaskmaskinen!

Det går fint i barnehagen nå, og han sover stort sett bra både om dagen og natta. Vi er veldig takknemlige for det, og vet godt at det kan endre seg. Han snakker masse, både babling og vanlige ord, og han liker sanger og sangleker. I det siste har han så vidt begynt å sette sammen to ord - en gang på stellebordet dro han smokken ut av munnen og sa noe som hørtes veldig ut som 'Hallo, mamma'! Jeg ble helt satt ut, den lille gutten min prater jo! Det går så usigelig fort, alt sammen. Det er bare noen måneder til han bikker halvannet år, og så raser tida av gårde mot toårsdagen. Jeg må huske å ta vare på disse minnene, for plutselig er de små, gylne stundene forbi. De gangene han boret hodet ned i nakkegropa mi og la seg til rette med armene ned langs kroppen. Et lite sukk, en sliten kropp som er så liten, selv om han er stor. Et skøyeraktig fjes som glimter til idet han holder på å åpne et skap han vet han skal holde seg unna. De små beina som stritter imot vogna, men gjerne vil gå ved siden av - en stund. Hendene hans, klissete og våte, som veiver meg i fjeset og tar jerngrep rundt brillene mine. Latteren hans når storebror tuller og herjer. Og det beste av alt - når han sovner i senga om kvelden, med smokken og kosekluten sin, liggende oppå dyna med bleierumpa i været. Pusten hans som går jevnt og stille. Velsignet er vi. Takk, lille venn, for de første 15 månedene. Vi ser fram til fortsettelsen!