Elleve år

I dag er det hele elleve år siden jeg ble mamma for første gang. En solfylt lørdag formiddag i oktober, fire dager på overtid, kom eldstegutten vår til verden på Sykehuset i Fredrikstad. Jeg hadde holdt på siden fredag kveld, og var så sliten at jeg ikke så land. Pressriene mine var ikke mye tess, så til slutt måtte gutten hjelpes ut med sugekopp. Alt var glemt i det øyeblikket han kom ut, det var helt vidunderlig! Han hadde fått litt lite oksygen, og måtte undersøkes av barnelege før jeg kunne få ham på brystet, men han kom seg veldig fort, og vi var stolte og lykkelige foreldre til en perfekt liten tass.

 

Dette lille nurket har nå blitt en stor, kul type med lettere langhåra sveis, hendene i lommene og øynene nede i en skjerm stadig vekk. Han er like morsom og omsorgsfull som han alltid har vært, og elsker å kose og leke med lillebroren sin. Verdens beste storebror, som allerede før minsten ble født, måtte gi den store magen min nattakos hver kveld. Han er kreativ, dikter opp historier, liker å lage animasjonsfilmer, programmere og stelle med tekniske ting, bygge Lego og høre på Harry Potter-lydbøkene sine. Han drømmer om å lage film når han blir stor, og det er jeg ikke i tvil om at han kommer til å klare, hvis han går inn for det. Herlige eldstemann, som til tross for at han og søsteren krangler stadig vekk, likevel tenker på henne når det er noe spesielt som skjer, og legger seg på madrass på rommet hennes hvis hun er redd for å sove alene etter å ha sett en litt skummel film.

 

Gratulerer med dagen, store gutten vår!