Denne uka var - i tillegg til snørr- og hosteuka - den store spise selv-uka. Han grep skjea da vi serverte kveldsgrøt på mandag, og har nesten ikke sluppet den siden. Prøver man å mate ham, blir han illsint. Men om han får smekke rundt halsen, skje i hånda og mat foran seg, er han veldig ivrig og har kommet langt med teknikken på bare noen dager. Den første gangen vi lot ham spise middag selv, starta det ganske lovende, med noen prøvende skjeer som på mirakuløst vis traff munnen opptil flere ganger. Så veivet han skjea opp i håret, la den ledige hånda oppi skåla med mat, kastet litt av det rundt seg for å sjekke hvor langt det kunne fly, og snudde like godt hele skåla opp ned. Da var det på tide å si takk for maten, tørke bort det ekstra skjegget av middagsmat som hadde samlet seg på haka, tømme plastsmekka for udefinerbare rester og starte en omfattende oppryddingsaksjon. Å la barna spise selv er ufattelig grisete, men nødvendig. Dette stadiet er første skritt mot en mer selvstendig gutt, som etter hvert skal lære seg å gjøre det meste selv. Vi ... eeehh ... ser fram til den dagen han vil kle på seg selv. Husker fortsatt veldig godt hvordan det var med storesøster, og hvor mange morgener vi startet med 'ok, du kan kle på deg selv' og endte opp med 'hei, du kan ikke gå med begge beina i samme buksebein' eller 'hvis du ikke tar på deg resten av klærne snart, må mamma gjøre det' - fulgt av en trassig liten toårings beste/verste hyl.
Men akkurat nå er det spising som gjelder, og i dag var griseriet faktisk på et mer moderat nivå. Litt mer av maten havnet i munnen (tror jeg). Klærne overlevde, og håret fikk ikke et ekstra lag av tomatsaus. Ser man det! Tidlig krøkes og alt det der. Det er bare å utruste seg med vaskeklut, kost og mopp til hvert måltid, og vente til det går over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar