Sjuklingen

I dag har vi hatt vår første sykedag med minstemann siden han begynte i barnehagen. Det startet riktignok ikke sånn, selv om han har vært tett og fryktelig hostete et par dager (og netter). Men han har ikke hatt feber, og har vært mest sliten og sutrete på kvelden, mellom øktene med fornøyd lek og klatring i sofaen. I morges ble han levert i barnehagen, og det eneste som vitnet om noen uvelkomne basselusker, var en snørrete nese og litt hoste.

Morgenen hadde allerede starta litt på halv tolv, da storesøster gikk fra matboksen sin, og jeg ikke oppdaga det før klokka krøp faretruende nær starten på 1. time. Jeg grabbet boksen, slang på meg jakke og sko og løp etter som best jeg kunne. Med håret på snei og tunga ute passerte jeg nabounger, ungdomsgjenger og skolebarn på sykkel, helt til jeg nådde igjen den distré frøkna vår nesten rett ved skolen. Det kan man kalle en kickstart på dagen! Jeg fikk meg i det minste en løpetur, og det var bra, for det blir neppe noe mer trening på meg i dag. 

Jeg hadde bestilt legetime til ham via en app kvelden før, fordi hosten hans var temmelig ille og burde sjekkes ut, og ikke før hadde jeg kommet inn av døra etter Operasjon Matboks, så ringte de fra legekontoret og spurte om vi kunne komme om en times tid. Dermed ble lillegutt henta i barnehagen etter bare en drøy time, og der kunne de fortelle at han hadde virka litt stille av seg så langt i dag. Ikke åpenbart dårlig form, men ikke helt seg selv, heller. Framme hos legen måtte vi vente i nesten en time før vi endelig kom inn til vikarlegen. Det var ikke noe stort problem, heldigvis, for lillegutt lekte fint i lekekroken og sjarmerte alle de andre på venterommet.

Men jeg begynte å bli litt nervøs for parkeringa vår, den var i ferd med å gå ut, og ikke kunne jeg dra derfra for å legge på mer penger, heller. Til slutt var det vår tur, og det ble kjapt konstatert halsbetennelse. Om det var virus eller bakterier, ble avgjort inne på lab'en, der det også ble tatt temp (37 blank) og halsprøve. Enda mer venting fulgte, før vi kom inn til legen igjen, fikk vite at det var et virus, og at de ville ta noen flere prøver for å utelukke bl.a. RS-virus og mycoplasma. Ny runde inn på lab'en, og nå begynte lillemann å bli alvorlig sliten og ville slett ikke bli tatt prøve av. Så var vi omsider ferdige, både mor og barn var helt segneferdige, og minsten sovna på tilbakeveien. Han var såpass bleik om nebbet at jeg fant ut at det var best å dra hjem med ham så han fikk hvile skikkelig. Halve dagen hadde uansett gått, jeg hadde dundrende hodepine, og ventet bare på å finne en parkeringsbot under vindusviskeren da vi nådde bilen, men der hadde jeg faktisk flaks - for en gangs skyld. 

Så sånn gikk det med denne dagen. Her hjemme har vi spist litt, lekt, kost og prøvd å sove - for selv om han var stuptrøtt i stad, var det umulig å få ham til å roe seg. Han er fryktelig sliten og vil helst bare være på fanget eller på armen, og det hender at han rett og slett tar seg en liten hvil på gulvet.

Det er uvisst om dette er noe langvarig eller om han er helt fin igjen i morgen, det er ekstra vrient å avgjøre sånt når han ikke har feber, bare redusert allmenntilstand. Halsbetennelsen må nok bare gå sin gang, dessverre, vi får ta det med ro, sitte med ham på fanget og se tegnefilm og prøve å ikke la oss stresse av jobb, foreldremøter og alt som presser på.