Gutten på stranda

Jeg har vært kvalm og på gråten i flere dager. Helt siden jeg så bildet av den lille treåringen som ble skylt i land på en strand i Tyrkia. Som et stykke vrakgods. Det skjærer langt inn i sjela, og jeg greier nesten ikke å se på bildet. Men jeg tvinger meg selv til å gjøre det likevel, selv om det gjør meg så inn i hampen fortvilet, lei meg og sint. Aylan, gutten som mistet livet på havet i et desperat forsøk fra familien hans på å nå et bedre liv, fortjener den respekten av meg.

Bildet er grusomt. Noen mener at det å vise bildet er grusomt. Men det som egentlig er grusomt, er at en tre år gammel gutt ligger død på stranda, i stedet for å få hjelp. At han var livredd. At han ropte på mamma, uten å bli hørt. At han, og tusenvis av andre barn, mister livet på denne måten.

Det kommer så ufattelig nært. Jeg har selv en liten gutt, og tanken på at dette foregår der ute i verden, ikke så langt fra oss i vår trygge, norske hverdag, er ikke til å bære.

På Facebook og på andre sosiale medier er det nå mange som engasjerer seg, og det er godt. Flyktningene fra Syria ønskes velkommen til Norge, og mange samler inn klær, leker og andre ting. Kanskje gjør dette horrible synet noe bra - gjør hjertene våre litt større, perspektivet litt bredere. Her i Follo er det også en slik organisasjon - Dråpen i havet, avdeling Follo - som har en egen Facebookgruppe. Akkurat nå venter jeg bare på at de skal legge ut info om hva de har mest behov for, så skal jeg gi det jeg kan.

Verden blir så liten når alle knyttes sammen på sosiale medier. Den vesle gutten på stranda kunne vært en av våre egne. Og jeg klarer ikke å la være å gjøre noe, selv om det er aldri så lite i den store sammenhengen. Noen avlagte klær og sko, en bamse, en gammel bæresele. Donere en sum til Flyktninghjelpen. Gjør jeg det for å kunne føle meg bedre selv? Kanskje. Men også fordi jeg er et medmenneske. En mor. Og når jeg henter sønnen min i barnehagen etterpå, skal jeg knuge ham inntil meg og prise meg lykkelig over at han er her hos oss, og at vi er friske og har det bra.

Håp og drømmer, druknet i havet og skylt i land.