Det er nok av andre ting å ta seg av ellers, også. Skolebarna skal ha hjelp med lekser, lurer på mange rare, fine ting og havner stadig i småkrangler seg imellom - i tillegg til den evinnelige somlinga, da. Distré og vimsete kunne vært mellomnavnene deres.
Så er det kanskje ikke så rart at en liten stund for seg selv er mangelvare. Jeg kan ikke huske sist jeg greide å sette meg ned i sofaen og drikke en kopp kaffe før den ble kald, eller når jeg fikk spise middag uten ørten avbrytelser. Det er helt greit, det hører jo mammalivet til, men gud, så godt det er å bare forlate huset, til tross for regnvær, og dra på joggetur!
Her løp det rådyr for bare noen sekunder siden.
Vått, rått og flott.
Morgenjoggeturene mine har jeg måttet bytte ut med kveldsturer, og skogen har blitt erstattet av en grusvei langs noen jorder. Rett og slett fordi det har vært veldig vått i det siste, og skogsstiene er som gjørmebad. Men her hvor jeg har begynt å jogge i det siste, i nærheten av Frogn kirke, er det veldig fint. Jeg så til og med fire-fem rådyr som løp over jordene i kveld!
Høstfargene har så smått begynt å komme!
Jeg har jo nærmest gjort det til en sport å løpe når det er meldt det aller verste ekstremværet, og jeg har blitt temmelig våt på enkelte turer, men i dag hadde jeg flaks og fikk ikke en regndråpe på meg. Hvor er hu' Petra, mon tro?
Siden jeg var syk forrige uke, og fortsatt er litt sliten i kroppen, tok jeg det rolig og løp ca. 3,5 km i kveld, i godt tempo. Bare meg, en podcast på øret, joggesko på beina, veien og naturen. Himmel!
Og da jeg var ferdig, hadde det så å si blitt mørkt. Tydelig at det er høst, og at kveldene kommer tidligere og tidligere. Nå er jeg vel hjemme, og slapper av etter en varm dusj. God natt!
Vel overstått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar