Feber, innspurt og snille bestemødre

Det har surret godt oppi toppen min de siste dagene. Kombinasjonen av innspurt på jobb, syk lillebror, mann som har begynt å jobbe igjen og barn som fortsatt har skoleferie, har gjort meg litt matt, det skal jeg innrømme. Ikke blir det bedre av å bare sove i små stykker og biter mens feberen herjer med minstemann og gjør natta til en slags kamparena hvor hvilen glipper unna med en gang man begynner å kjenne den komme.

Men nå er jeg i mål. Takket være min gode, snille, uvurderlige mamma, greide jeg å bli ferdig med oppdraget mitt, og har levert det inn med en stille bønn om at det ikke florerer av feil som jeg bare var for trøtt til å oppdage. Lillegutt er bedre, selv om han fortsatt har litt feber, og har hatt det kjempefint hos mormor de siste dagene - både hatt energi til å leke, og sittet og hvilt seg på fanget innimellom. Det finnes vel ikke noe bedre enn et mormorfang?

Klar til å kjøre til mormor.

Kosekluten må være med, såklart!

 

Det er befriende å sende noe fra seg, gå ut på verandaen og trekke inn litt frisk luft mens jeg kjenner sola varme. Jeg skal ha noen dager fri nå, sammen med ungene, og håper at fjellturen til helga ikke regner helt bort. Det ser nemlig ganske ... vått ut foreløpig. Yr og Storm synes enige om at det skal bøtte ned samtlige dager vi skal være der oppe, men vi får bare håpe at de (som ofte før) tar dundrende feil. Uansett skal vi kose oss sammen, og jeg skal tenke på noe annet enn sykdom, søvn og jobb. Er det ikke det som er ferie?

SOOOOOOL!!!

Nyt, nyt, nyt!