Hverdag, fest og eksamen i koronaens tid

Fy søren, som jeg lengter etter å klemme folk nå! Jeg klemmer selvsagt på de her hjemme (de som har lyst, i hvert fall), men det å gi foreldrene mine og vennene våre en klem, gi folk et hyggelig håndtrykk, ikke hele tiden tenke på å holde 1 meters avstand ... Det begynner å røyne på nå.

Likevel er vi utrolig heldige. Mannen min og jeg har fortsatt de samme jobbene som før, selv om det har gått i hjemmekontor og fjernundervisning de siste månedene. Vi er friske, foreldrene våre er friske, og en viss normalitet har sneket seg inn igjen etter som barnehagen og etter hvert skolen startet opp igjen. Jeg ble for sikkerhets skyld testet for korona i forbindelse med en real tørn med feber og hoste, men testen var heldigvis negativ. Så her ruller og går dagene med to katter i hus, tre barn, innskrenkede tider i barnehage og skole, jobb mer eller mindre hele døgnet (å drive fjernundervisning krever sin lærer), og nå også intense forberedelser til hjemmeeksamen i Matematikk 2. Jeg leser og pugger og jobber og svetter over derivasjon, integrasjon, logaritmer, binomialformelen og normalfordelingen, mellom klesvask, kattestell, matlaging og støvsuging. Åh, så glad jeg skal bli når dette er over!

Men det har ikke bare vært slit og strev den siste tiden, vi har hatt noen kjærkomne avbrekk ute i skogen, ved stranda og i hagen. Og vi har hatt masse kos - nyankomne Shira satte nok pris på å ha hele 5 fang å hoppe opp i store deler av mars og april. Nå er hun snart 6 måneder gammel, og vokser som et uvær! 

Nå står vi på her i heimen for å bake, lage mat og vaske til morgendagen - vi skal, som de fleste andre, feire 17. mai hjemme, men vi får foreldrene mine på besøk til grilling (utendørs, med avstand), og det gleder jeg meg veldig til!

Ha en god nasjonaldag, dere som har funnet veien inn hit. 

Endelig ferdig!

Jeg kan fortsatt ikke helt tro det. Etter flere uker med lesing og forberedelser i sommervarmen og et hav av nerver som danset samba i kroppen, etter en tre kvarters samtale med veileder og sensor (som føltes som toppen 20 minutter), etter en liten pause på gangen og en gjennomgang av både utviklingsoppgave og muntlig eksamen, var det gjort. Jeg er ferdig med PPU, ferdig med to års arbeid, slit og strev. Og det gikk kjempebra! Jeg holdt på å svime av, tårene trillet og jeg måtte gi veilederen min en god klem. Jeg svever fortsatt der oppe, litt ut av meg sjæl, lander nok ikke på en god stund ennå. Men nå er jeg altså hjemme igjen, og min fantastiske mann har servert meg en nydelig biff og et glass rødvin til. I kveld skal jeg skåle, nyte og glede meg over alt sammen. Og med det er altså bloggen gjenopplivet! Jeg har fått fritiden min tilbake, og har masse på hjertet, så det kommer flere innlegg snart. Håper dere har det bra!

Innlevering, pollen og blå tå

Ja, så fikk jeg da levert til slutt! I går kl. 13 lastet jeg opp besvarelsen min og krysset fingre og tær for at den ble bra. Den ble i hvert fall lang nok, jeg endte opp med å måtte kutte litt, men forhåpentligvis går det ikke ut over innholdet.

Jeg har slitt så fælt med pollenallergien de siste dagene, bjørka er på sitt verste, og jeg blir helt sprø av og til. Og det rådet om ikke å gå ut? Helt umulig å etterfølge for min del. Mat må handles, barn må hentes og katten må ut og jage insekter. Dessuten må denne slitne kroppen ut og gå! Jeg får rett og slett vondt av å sitte mye stille, så når jeg har muligheten går jeg gjerne tur. Og det var særdeles vakkert å se sola gå ned ved Håøya i går kveld:

For det er sjelefred å hente her. Kroppen får luftet seg, og det får hodet også. På denne tiden av året, når kveldene er lange og lyse og det spirer og gror overalt, er kveldstur helt genialt. Veikantene er grønne, gule, hvite og blå, frukttrærne holder på å springe ut, snart kommer syrinene også. Fineste tida på året, hvis du ser bort fra pollenet, da. 😉

Men det var bare så vidt jeg kom meg ut, for jeg greide å slippe en tung middagstallerken rett ned på den ene tåa da jeg skulle dekke på bordet. Auau! Den traff neglen og sprengte noen blodkar under der, det gjorde inn i hampen vondt i flere timer. Lillebror utbrøt: «Tåa di er blå og rød, mamma!», og det var den jaggu meg. Utover kvelden kom det enda flere spennende farger, og i dag dunker og sprenger det fortsatt i tåa. Tror neglen holder på å falle av, men jeg har veldig liten lyst til å ta på det vonde området. Foreløpig har jeg bare satt på plaster og prøver å unngå å dunke tåa inn i ting (lett oppgave, her hvor det flyter av leker)!

I dag er det i hvert fall fridag. Tenk, ordentlig fri, ikke bare fri til å skrive! Vi har en lang liste over ting som skal gjøres i hagen, og har tenkt å grille etterpå - og så må vi jo få med oss Eurovision og Rybak i kveld. Ha en flott Himmelsprett!

Velkommen, mai!

Mai måned er allerede godt i gang, det våres og grønnes i skog og grøftekanter - og i hagen vår. Det er rett og slett helt nydelig, men jeg får ikke nytt så mye av det, for utviklingsoppgaven min skal leveres på onsdag. Jeg sendte inn siste utkast til veilederen min i går, og er rimelig spent på hva hun sier på mandag ... Det er naturligvis litt småplukk å drive med i helga, men jeg får faktisk litt fri også, og det er deilig! Noe sier meg at «fri» fort blir til klesvask, rydding og vasking, for det er virkelig kaos her nå, men jeg skal i hvert fall en tur ut i sola i dag! Stelle litt i hagen, sette meg på terrassen med iste og bok og kanskje ta en sykkeltur med lillebror? Plukke markblomster, kikke på fugler, og ikke minst: plukke søppel i veikanten. Det er ille her nå, og jeg vil gjerne lære minsten hvor viktig dette er! Å ta vare på naturen, hva som skjer med plasten hvis den havner i havet eller i magen på en fugl.

Ellers skal eldstemann på kino med en kamerat og se Avengers: Infinity War, storesøster er allerede ute og leker med en nabojente, og mannen min skal fikse huskestativet i hagen så det går an å bruke det igjen! En luftetur for Happy blir det nok også, hun trenger å leke og røre seg ute i det fri (riktignok i bånd, enn så lenge).

Ønsker dere en flott helg!

Aller siste studiesamling

Da var altså siste skoledag i aller siste studiesamling over. Jeg måtte klype meg litt i armen idet vi gikk ut i det kjølige vårværet. Vi er nesten ferdige! Ferdige med ped.forelesninger, kaffepauser, gruppearbeider, fagdager og didaktikkdiskusjoner. Vel, bortsett fra at det blir masse fagprat på muntlig eksamen, da. Og så gjenstår det fortsatt å få på plass de siste sidene i utviklingsoppgaven. Det står for tur denne helga, mann og barn har reist til svigers, så her skal det skrives så tastene fyker!

Det har vært masse fag hele uka, først på dagtid på Høgskolen, og deretter om kvelden foran PC’en med diverse teori. Derfor var det ekstra godt å krype opp i sofaen med Happy i kveld og bare slappe av! Kroppen verker som besatt og hjernen har tatt fri for i kveld. I morgen tidlig er det på’n igjen med Dewey og Bandura, men akkurat nå er det meg, pus, et lite rødvinsglass og Westworld som gjelder. Fordi jeg fortjener det, goddammit.

God helg, dere!

Lørdagstanker

Ute stråler sola like intenst som om det skulle være høysommer, de siste snøhaugene i gata vår er snart en saga blott, og inne spirer de frøene vi sådde forrige helg. Pollenet har kommet for fullt, noe som også er et sikkert tegn på en varmere årstid, og jeg har allerede begynt å grue meg til bjørkesesongen begynner ... Men den tid, den sorg.

Mannen min er nå i Frankrike sammen med jobben sin, på kick-off på et staselig slott litt utenfor Paris, og han melder om nydelig vær der nede. Og jeg kan ikke nekte for at jeg blir litt misunnelig når han sender meg bilder som dette:

For her sitter jeg med tre unger og en utviklingsoppgave som det går litt trått med for tida - jeg føler at jeg gjør litt her og litt der uten at det blir noen god helhet ut av det. Men jeg har fortsatt noen uker til på meg, og om et par måneder er jeg ferdig med hele studiet! Det blir innmari godt, kjenner jeg, det tar sånn på å studere ved siden av jobb. Hodepinen kommer oftere og oftere, og kroppen liker definitivt ikke å sitte så mye stille som jeg gjør nå. Jeg går fortsatt til fysioterapeut, faktisk hver uke for tiden, men det vi gjør dreier seg mest om å holde ting noenlunde i sjakk ut denne perioden, så får vi øke på med mer øvelser og aktiv trening når timeplanen tillater det.

Foreldrene mine hjelper heldigvis til denne helga, ellers hadde jeg ikke fått skrevet et ord. Barna skal overnatte hos dem, og de gleder seg masse! Besteforeldretid er så fint og viktig, og jeg priser meg lykkelig for at mamma og pappa er friske og bor like i nærheten. Det er ingen selvfølge!

Nå skal jeg (og katten) kose oss hjemme med henholdsvis skolearbeid og sløving og kanskje 

en liten tur ut i frisk luft senere på dagen :)

Riktig god helg!

Lørdagstanker

Ja, da var altså 6 ukers praksis på ungdomskole overstått! Det var faktisk ganske trist å ta farvel med de fine åttendeklassingene «mine» i går, og jeg sitter igjen med mange rike erfaringer, både gode opplevelser og krevende og utfordrende situasjoner. Jeg har hatt det utrolig fint alt i alt. Praksisskolen min er et flott sted å være, ledelsen er dyktig, lærerne er fantastiske og lokalene er nye og fine. Men det som virkelig betyr noe er jo elevene. Jeg har hatt 4 ulike åttendeklasser, og det første jeg ble nødt til å innse, var at de fortsatt i bunn og grunn er barn. De er tretten år, og mange av dem er modne for alderen, men de har fortsatt mye lek og barnlig undring i seg - og det er utrolig flott! Da jeg fant en god måte å tilpasse meg aldersgruppa på, greide å bygge relasjoner til dem og skape ro i klasser som liker å støye litt, merket jeg at undervisningen gikk lettere og lettere. Og vi har hatt det så gøy sammen! Elevene viser masse begeistring for prosjektarbeidet om verdensrommet, noen av dem lager presentasjoner, noen lager film, noen lager modeller av planeter og stjerner og romfartøy, og et par av gutta slo til og ville bygge en liten - men ordentlig - rakett! Det blir spennende å se resultatene av prosjektet når jeg kommer tilbake etter påske, gleder meg allerede. Men akkurat nå er det veldig deilig å være ferdig med praksisen, det er helg og det er sol og snart påske!

Det blir imidlertid ikke mye tid til å slappe av og lade opp her, for i morgen reiser mannen min til San Diego, og om en uke drar vi etter sammen med ei god venninne. Akkurat det er jeg så glad for, det er fint å være to voksne på en sånn lang tur, selv om vi kun reiser med de to eldste mens lillebror er hos farmor og farfar. Jeg klarer ikke helt å forestille meg at vi er i L.A. neste lørdag kveld, for hodet mitt er fullstappet av fag og PPU og oppgaveskriving - neste uke er det nemlig ny studiesamling i Halden, inkludert innlevering av refleksjonsnotater og muntlige framføringer. Jeg blir alene med 3 barn og en kattunge, men får heldigvis hjelp av foreldrene mine, som bor rett i nærheten. Likevel - den kommende uka vil nok dreie seg mest om å overleve og komme seg gjennom strabasene uten altfor mye stress og søvnmangel. Vi må pakke kofferter, vi må levere katten til kattevakten og minstemann til barnevakten, og vi må dobbelt- og trippelsjekke billetter, pass, ESTA-godkjenninger og hele pakka. Og kanskje la skuldrene senke seg når vi sitter på flyet til Los Angeles? Men inntil videre gjelder det å holde tusen ting i hodet på en gang, og forsøke å sjonglere dem etter beste evne. På den annen side skal det bli ganske fint å finne fram lettere tøy, joggesko og solbriller :) Riktig god helg!

Ukeslutt

Det er lørdag, sola skinner og lillebror kliner brunosten sin utover bordet. Jeg føler meg nesten uthvilt, er det virkelig mulig? Denne uka har vært en aldri så liten maraton, med studiesamling i Halden i tre dager og masse nytt fagstoff, foreldremøte på 6. trinn, dugnad i barnehagen (den andre i år), svømming og selvsagt et tonn med klesvask og annet morsomt tidsfordriv i heimen. Nevnte jeg at jeg også nærmer meg innspurt på bok?

Men i skrivende stund er vi i hvert fall friske og raske, og selv om det føles som om jeg og mannen min bare har avløst hverandre i døra denne uka, har vi tenkt å gjøre noe med det i kveld! Vi får nemlig barnevakt og har to billetter til Book of Mormon på Det Norske Teatret som har hengt på kjøkkentavla i en evighet. Gleder oss veldig til mormonerablegøyer, og ikke minst til å tilbringe mer enn to minutter i hverandres selskap - uten barn som avbryter, søler eller får raserianfall. 

Riktig god helg! 

Søndagstanker

Sommeren virker plutselig så uendelig fjern, for her herjer regnet og høstfargene har kommet fram for fullt. Det lyser rødt fra rognebærtrærne, det betyr visst at det blir mye snø til vinteren (vet ikke helt om jeg heier på det eller ikke)? Ellers har mannen min trosset en seig forkjølelse og prøvd å bli ferdig med diverse uteprosjekter før kulda setter inn (og inneprosjektene begynner), og jeg lader opp til ny studiesamling i Halden. Tenk, nå er det siste året på PPU straks i gang, hodet skal fylles av aksjonslæring, tilpasset opplæring, forskning, metode og utviklingsoppgave - jeg tror det kan bli knalltøft, i hvert fall når vårsemesteret sparkes i gang med praksis, oppgaveskriving og eksamen. Puh!

 

Men akkurat nå er det rolig og fredelig. Etter en frisk og til tider våt søndagstur slengte vi oss i sofaen og så Løvenes konge, det var lenge siden! I går koste vi oss forresten med lammekjøtt til middag, en av de beste tingene med høsten. Og dem er det mange av: Mørkere kvelder, levende lys, lesestunder i godstolen med en kopp te og kanskje fyr på peisen? Turer i skarp høstluft, fargespillet i naturen, innhøsting av frukt, bær og grønnsaker. Teaterturer og kinoturer. Ullsokker og varme og gode gensere. Jeg er og blir et høstmenneske, det er så godt å kunne puste skikkelig etter en lang pollensesong. (Litt senere har jeg også planlagt å samle noen TV-serieanbefalinger for høsten 2017, for her er det virkelig mange godbiter!)

 

Ha en riktig god søndag, og godt valg i morgen!

Student, gressenke og litt til

Denne uka har vært innholdsrik, kan man si! Den startet i Halden, på avdeling for lærerutdanning og med temaet vurdering. Så fortsatte vi med klasseledelse på tirsdag, før det hele ble avrundet med temadag om fremtidens skole på onsdag. Spennende saker, men åh, så fullt hodet blir av en sånn intensiv studiesamling! Det er grenser for hva topplokket kan romme av informasjon, i hvert fall når man er en småsliten førtitoårig trebarnsmamma med ryggproblemer.

Men desto større var lykken da jeg kom hjem til Drøbak og møtte deilig vår i hagen!

Jeg overtok stafettpinnen for hus og heim på torsdag, for da dro mannen min på kick-off med jobben i tre dager. Han er hjemme i morgen formiddag en gang, så det blir nesten som en vanlig familiehelg. Planene er fine: jeg og storesøster skal blant annet på kino med ei venninne på søndag, vi har nemlig skaffet billetter til Skjønnheten og udyret! Ellers blir det nok rolige hjemme-og hagesysler og kanskje en god film lørdag kveld - vi tar det som det kommer, det er det som er så godt med helg. 

Ha en fin en!

Årets siste studiesamling

Vips, så var det over. Høstsemesterets tre studiesamlinger, den obligatoriske praksisperioden og hele sulamitten (med unntak av et par små ekstratimer på skolen neste uke). Det har gått sånn i ett, alt sammen, og jeg føler meg passe fortumla, men skal prøve å oppsummere den siste tida littegrann.

Livet som PPU-student har vært veldig givende og stimulerende, samtidig som det også har vært en smule frustrerende. Litt som å være lærer, tror jeg? Medstudentene mine er helt topp, og vi i basisgruppa fungerer veldig fint sammen, men selve studiet har vært noe kaotisk og springende - vi har hoppet fra et tema til det neste, øyensynlig uten noen bakenforliggende plan, og enkelte dager har vi vel strengt tatt ikke følt noe kjempestort faglig utbytte. Og i dag hadde vi en vikar som måtte improvisere og endte opp med å ta for seg et helt annet tema enn det vi hadde forberedt oss på. Ikke noe galt i det, forsåvidt, bare litt vanskelig å vite hva som egentlig skjer til enhver tid. Jeg har likevel kost meg masse som deltidsstudent i Halden dette semesteret, og benyttet også denne gangen anledningen til å overnatte hos snille slektninger i byen. Der ble det både besøk på julemarked og et glass rødvin på en helt vanlig tirsdag, ikke verst!

Uka startet forøvrig med et pang, jeg tok buss og tog til Halden tidlig mandag morgen, fordi bilen vår skulle på verksted akkurat den dagen for å bli fikset opp etter kollisjonen for to uker siden. Vi fikk leiebil, men den er mye mindre enn vår vanlige bil og har ikke plass til lillebrors vogn, noe som skaper litt ekstra krøll i hverdagen.  Så skulle det vise seg at bilen hadde større skader enn først antatt - det forklarer i hvert fall hvorfor jeg følte meg såpass forslått og dårlig etterpå - og ikke blir klar før i neste uke en gang. Heldigvis blir det roligere dager framover, jeg skal stort sett jobbe hjemmefra med nytt oversetteroppdrag, og så smått begynne med de to skoleoppgavene vi må levere i januar. Så må vi presse inn en Luciafeiring i barnehagen, en nissefest, en julekonsert og et konfektverksted med innlagt marsipansmaking og søl med smeltet sjokolade, hihi. Fortsatt god adventstid, tenk, om noen få dager er vi halvveis til julaften!  

Samlingsuke ved HiØ

Denne uka er det studiesamling på PPU deltid, der jeg går sammen med rundt 70 andre studenter i de fleste aldre. Vi er delt inn i to grupper, så det blir litt som en stor klasse - og dermed mer overkommelig å bli kjent og etablere et godt miljø! Vi startet med tre dager om generell pedagogikk, før vi forsvant i hver vår retning, over i de ulike fagdidaktikkene.

For min del er det naturfag, og nå etter fire dager med pedagogikk og didaktikk, flyter hodet over av læreplaner, relasjonsmodeller, kompetansemål og en drøss ulne begreper som har blitt litt mindre ulne i løpet av uka. Trur eg.

Vi har også rukket å ha det gøy og le masse sammen, etablert basisgrupper vi skal jobbe i de neste to årene, sett Dag Solstads 'Genanse og verdighet' og funnet ut hvor på høgskolen de har best kaffe. Det er minst like viktig som relasjonskompetanse og klasseledelse!

Det er likevel ganske krevende å få så mye nytt stappa inn i hjernen, og jammen er det godt at det snart er fredag og helg!  Lillebror er endelig feberfri igjen, og takket være min flotte mann, har jeg ikke gått glipp av noen undervisning så langt. Jeg ble til og med spart for litt reising, ved å få lov til å overnatte hos snille slektninger i Halden fra tirsdag til onsdag! Det er gull verdt, sånn innimellom (men lar seg ikke gjøre hele uka, til det er det altfor mye som skjer på hjemmebane). Nå er det bare en dag igjen, så blir det fire uker til neste samling. Det har vært noen stimulerende, spennende og utfordrende dager - og jeg er gørrsliten, for å si det på godt haldensk!