Endelig ferdig!

Jeg kan fortsatt ikke helt tro det. Etter flere uker med lesing og forberedelser i sommervarmen og et hav av nerver som danset samba i kroppen, etter en tre kvarters samtale med veileder og sensor (som føltes som toppen 20 minutter), etter en liten pause på gangen og en gjennomgang av både utviklingsoppgave og muntlig eksamen, var det gjort. Jeg er ferdig med PPU, ferdig med to års arbeid, slit og strev. Og det gikk kjempebra! Jeg holdt på å svime av, tårene trillet og jeg måtte gi veilederen min en god klem. Jeg svever fortsatt der oppe, litt ut av meg sjæl, lander nok ikke på en god stund ennå. Men nå er jeg altså hjemme igjen, og min fantastiske mann har servert meg en nydelig biff og et glass rødvin til. I kveld skal jeg skåle, nyte og glede meg over alt sammen. Og med det er altså bloggen gjenopplivet! Jeg har fått fritiden min tilbake, og har masse på hjertet, så det kommer flere innlegg snart. Håper dere har det bra!

Aller siste studiesamling

Da var altså siste skoledag i aller siste studiesamling over. Jeg måtte klype meg litt i armen idet vi gikk ut i det kjølige vårværet. Vi er nesten ferdige! Ferdige med ped.forelesninger, kaffepauser, gruppearbeider, fagdager og didaktikkdiskusjoner. Vel, bortsett fra at det blir masse fagprat på muntlig eksamen, da. Og så gjenstår det fortsatt å få på plass de siste sidene i utviklingsoppgaven. Det står for tur denne helga, mann og barn har reist til svigers, så her skal det skrives så tastene fyker!

Det har vært masse fag hele uka, først på dagtid på Høgskolen, og deretter om kvelden foran PC’en med diverse teori. Derfor var det ekstra godt å krype opp i sofaen med Happy i kveld og bare slappe av! Kroppen verker som besatt og hjernen har tatt fri for i kveld. I morgen tidlig er det på’n igjen med Dewey og Bandura, men akkurat nå er det meg, pus, et lite rødvinsglass og Westworld som gjelder. Fordi jeg fortjener det, goddammit.

God helg, dere!

Lørdagstanker

Ja, da var altså 6 ukers praksis på ungdomskole overstått! Det var faktisk ganske trist å ta farvel med de fine åttendeklassingene «mine» i går, og jeg sitter igjen med mange rike erfaringer, både gode opplevelser og krevende og utfordrende situasjoner. Jeg har hatt det utrolig fint alt i alt. Praksisskolen min er et flott sted å være, ledelsen er dyktig, lærerne er fantastiske og lokalene er nye og fine. Men det som virkelig betyr noe er jo elevene. Jeg har hatt 4 ulike åttendeklasser, og det første jeg ble nødt til å innse, var at de fortsatt i bunn og grunn er barn. De er tretten år, og mange av dem er modne for alderen, men de har fortsatt mye lek og barnlig undring i seg - og det er utrolig flott! Da jeg fant en god måte å tilpasse meg aldersgruppa på, greide å bygge relasjoner til dem og skape ro i klasser som liker å støye litt, merket jeg at undervisningen gikk lettere og lettere. Og vi har hatt det så gøy sammen! Elevene viser masse begeistring for prosjektarbeidet om verdensrommet, noen av dem lager presentasjoner, noen lager film, noen lager modeller av planeter og stjerner og romfartøy, og et par av gutta slo til og ville bygge en liten - men ordentlig - rakett! Det blir spennende å se resultatene av prosjektet når jeg kommer tilbake etter påske, gleder meg allerede. Men akkurat nå er det veldig deilig å være ferdig med praksisen, det er helg og det er sol og snart påske!

Det blir imidlertid ikke mye tid til å slappe av og lade opp her, for i morgen reiser mannen min til San Diego, og om en uke drar vi etter sammen med ei god venninne. Akkurat det er jeg så glad for, det er fint å være to voksne på en sånn lang tur, selv om vi kun reiser med de to eldste mens lillebror er hos farmor og farfar. Jeg klarer ikke helt å forestille meg at vi er i L.A. neste lørdag kveld, for hodet mitt er fullstappet av fag og PPU og oppgaveskriving - neste uke er det nemlig ny studiesamling i Halden, inkludert innlevering av refleksjonsnotater og muntlige framføringer. Jeg blir alene med 3 barn og en kattunge, men får heldigvis hjelp av foreldrene mine, som bor rett i nærheten. Likevel - den kommende uka vil nok dreie seg mest om å overleve og komme seg gjennom strabasene uten altfor mye stress og søvnmangel. Vi må pakke kofferter, vi må levere katten til kattevakten og minstemann til barnevakten, og vi må dobbelt- og trippelsjekke billetter, pass, ESTA-godkjenninger og hele pakka. Og kanskje la skuldrene senke seg når vi sitter på flyet til Los Angeles? Men inntil videre gjelder det å holde tusen ting i hodet på en gang, og forsøke å sjonglere dem etter beste evne. På den annen side skal det bli ganske fint å finne fram lettere tøy, joggesko og solbriller :) Riktig god helg!

Pollen, pedagogikk og pustepauser

Pauser, altså. De er gull verdt når man jobber frenetisk mot en eksamen. Hodet trenger rett og slett avkobling, for det er grenser for hvor lenge man kan konsentrere seg av gangen før hjernen sier stopp. Enten det er ti minutter med en kaffekopp i sola på terrassen, en liten rusletur i nabolaget eller en lekestund med minstemann og hans ørtenhundreogfemti biler - pauser må man ha!

Derav dette innlegget, som tvang seg fram etter en overdose med Deweys reformpedagogikk. I går kveld satt jeg også og pådro meg minst tjue nye grå hår over Vygotskys sosiokulturelle læringsteorier, men til slutt gikk det et lys opp! Det var rene halleluja-stemningen på hjemmekontoret, hihi. I dag er det fem dager til passeringsprøven, og jeg må lese store deler av helga også, men akkurat nå er det sol, det er fredag, og det er plent umulig å ikke la seg smitte av gleden over våren som endelig er her! Selv om bjørkepollenet plager livet av meg til tider (har jeg kontorvinduet lukket, blir det for varmt, og åpner jeg det, blir jeg halvveis kvalt). Det skal neimen ikke være lett. Den store trøsten må jo være at om fem dager er jeg .... trommevirvel ... FERDIG! Og i kveld skal vi grille og kose oss på terrassen. Kanskje med litt rosévin. Riktig god helg!

Student, gressenke og litt til

Denne uka har vært innholdsrik, kan man si! Den startet i Halden, på avdeling for lærerutdanning og med temaet vurdering. Så fortsatte vi med klasseledelse på tirsdag, før det hele ble avrundet med temadag om fremtidens skole på onsdag. Spennende saker, men åh, så fullt hodet blir av en sånn intensiv studiesamling! Det er grenser for hva topplokket kan romme av informasjon, i hvert fall når man er en småsliten førtitoårig trebarnsmamma med ryggproblemer.

Men desto større var lykken da jeg kom hjem til Drøbak og møtte deilig vår i hagen!

Jeg overtok stafettpinnen for hus og heim på torsdag, for da dro mannen min på kick-off med jobben i tre dager. Han er hjemme i morgen formiddag en gang, så det blir nesten som en vanlig familiehelg. Planene er fine: jeg og storesøster skal blant annet på kino med ei venninne på søndag, vi har nemlig skaffet billetter til Skjønnheten og udyret! Ellers blir det nok rolige hjemme-og hagesysler og kanskje en god film lørdag kveld - vi tar det som det kommer, det er det som er så godt med helg. 

Ha en fin en!

Årets siste studiesamling

Vips, så var det over. Høstsemesterets tre studiesamlinger, den obligatoriske praksisperioden og hele sulamitten (med unntak av et par små ekstratimer på skolen neste uke). Det har gått sånn i ett, alt sammen, og jeg føler meg passe fortumla, men skal prøve å oppsummere den siste tida littegrann.

Livet som PPU-student har vært veldig givende og stimulerende, samtidig som det også har vært en smule frustrerende. Litt som å være lærer, tror jeg? Medstudentene mine er helt topp, og vi i basisgruppa fungerer veldig fint sammen, men selve studiet har vært noe kaotisk og springende - vi har hoppet fra et tema til det neste, øyensynlig uten noen bakenforliggende plan, og enkelte dager har vi vel strengt tatt ikke følt noe kjempestort faglig utbytte. Og i dag hadde vi en vikar som måtte improvisere og endte opp med å ta for seg et helt annet tema enn det vi hadde forberedt oss på. Ikke noe galt i det, forsåvidt, bare litt vanskelig å vite hva som egentlig skjer til enhver tid. Jeg har likevel kost meg masse som deltidsstudent i Halden dette semesteret, og benyttet også denne gangen anledningen til å overnatte hos snille slektninger i byen. Der ble det både besøk på julemarked og et glass rødvin på en helt vanlig tirsdag, ikke verst!

Uka startet forøvrig med et pang, jeg tok buss og tog til Halden tidlig mandag morgen, fordi bilen vår skulle på verksted akkurat den dagen for å bli fikset opp etter kollisjonen for to uker siden. Vi fikk leiebil, men den er mye mindre enn vår vanlige bil og har ikke plass til lillebrors vogn, noe som skaper litt ekstra krøll i hverdagen.  Så skulle det vise seg at bilen hadde større skader enn først antatt - det forklarer i hvert fall hvorfor jeg følte meg såpass forslått og dårlig etterpå - og ikke blir klar før i neste uke en gang. Heldigvis blir det roligere dager framover, jeg skal stort sett jobbe hjemmefra med nytt oversetteroppdrag, og så smått begynne med de to skoleoppgavene vi må levere i januar. Så må vi presse inn en Luciafeiring i barnehagen, en nissefest, en julekonsert og et konfektverksted med innlagt marsipansmaking og søl med smeltet sjokolade, hihi. Fortsatt god adventstid, tenk, om noen få dager er vi halvveis til julaften!  

Første praksisuke

Er det fredag alt, altså? Hvordan i huleste skjedde det? Første uke i lærerpraksis var over før jeg fikk sukk for meg, og jeg er proppfull av inntrykk. Føler meg veldig ivrig, oppstemt og overveldet, samtidig som jeg er ettertrykkelig utmattet. Og dette var bare den spede begynnelsen!

Hvor skal jeg begynne? Med de flotte, hyggelige, søte og morsomme elevene, de dyktige kollegaene, min flinke og positive veileder, de andre praksiskandidatene jeg har rukket å bli kjent med, eller alt det faglige jeg har frisket opp i og på et vis gjenoppdager?

Eller skal jeg starte med ukas klagesang, nemlig at storesøster og lillebror begge har vært nede for telling? Minsten har fortsatt feber, mens snuppa allerede er på beina og fyker rundt med store planer for Halloween. Vi håper helga bringer bedring, for neste uke blir om mulig enda travlere enn denne. Mannen min skal på konferanse, og jeg skal ha masse undervisning, med alt det innebærer av planlegging og forberedelser.

Kanskje jeg skal skrive om hvor gøy og stimulerende jeg synes alt sammen er, samtidig som jeg innser at en lærers hverdag går konstant i hundreogtjue, og at man aldri får tid til alt man har lyst til å gjøre?

Vel, jeg kan jo bare si at jeg er jublende glad for at det er fredag, at jeg overlevde første uke i praksis, og at jeg ønsker dere en riktig god helg? Ja, jeg tror jeg gjør det :)

Tilbake til skolebenken

Det er aldri for sent å lære noe nytt - ei heller for min del, for nå er jeg offisielt deltidsstudent! Jeg startet dagen med en noe spent og nervøs kjøretur til Halden, der jeg og et rekordhøyt antall lærerstudenter møtte opp for studiestart på PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) deltid.

Det var også semesterstart for alle andre studenter ved Høgskolen i Østfold, og det vrimlet av faddergrupper og folk som sto i køer overalt. Vi var allerede registrert, og kunne starte rett på med orientering og informasjon - nok til at hodet føltes proppfullt ved dagens slutt.  Men det er veldig godt å være i gang med et nytt kapittel i livet, å skulle lære noe nytt, strekke meg, utvikle meg og sikkert møte på noen motbakker iblant. Jeg skal ikke legge skjul på at det blir travelt å kombinere jobb, studier, barn, mann og hjem, men jeg har heldigvis mange som kan stille opp og hjelpe til!

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å være student igjen, selv om jeg går glipp av sånne ting som fadderuke og studentfester, hihi. Undervisningen er lagt opp med tre ukesamlinger i halvåret, samt selvstendige studier og oppgaveinnleveringer mellom samlingene. Og så blir det praksis, da - det skumleste av det skumle! Men det er tross alt derfor vi er der. For å lære å mestre et klasserom. For å lære å lære bort.