Dobbelt opp med nerver

Det var ikke bare mor i huset som hadde nervene i helspenn onsdag morgen. Foran meg lå en eksamen jeg hadde jobbet mot i flere måneder, og utenfor vinduet ventet et syn som nesten sendte meg i dørken. Det snødde i store mengder (og ja, datoen var 10. mai, men vi hadde mindre snø i februar!), bilen hadde fortsatt sommerdekk og jeg MÅTTE stille til eksamen i Halden klokka ni. Heldigvis hadde ikke snøen lagt seg på veiene, og det gikk bra, alt sammen. Vi fikk greie eksamensoppgaver å velge mellom, jeg skrev så det sang, og fikk levert i 12-tida med lett og jublende hjerte. Ferdig! Tenk det! Kanskje disse nøttene vi fikk utdelt på vei inn til eksamen hjalp litt?

 

Snuppa vår hadde det heller ikke helt lett på onsdag, hun skulle spille gitar på Kulturskolens konsert på Smia, og grudde seg noe veldig. Det er ikke bare-bare å spille solo på gitar for en nesten fullsatt sal når du ikke har spilt i mer enn et halvt år, og ikke er så fryktelig glad i å opptre på scenen fra før av (men hun skal ha ros for at hun har gjort det likevel, mange ganger før - med like mye nerver hver gang!). Det gikk bedre da hun fikk spille sammen med gitarlæreren, og de øvde i flere timer før konserten, så det gikk kjempefint. Vi satt i salen med lillebror mellom oss og kjente oss utrolig stolte og glade over jenta vår, som spilte "Lille katt" fra Emil i Lønneberget. Og etterpå kjøpte vi oss en deilig kake og feiret dobbelt opp. Det synes jeg vi fortjente, begge to!

 

 

Nå er det ikke mange timer før vi setter oss i bilen igjen - vi skal i konfirmasjon i Bergen på søndag, og reiser allerede i dag. Først går turen til hytta til svigers på fjellet, og så kjører vi en fin rute på Vestlandet i morgen. Håper på bra vær og mye vakker natur! Riktig god helg ønskes dere alle.

Kaos innvendig, kaos utvendig

Det er ikke til å komme bort fra. I dag, tre dager før eksamen, er hodet mitt et eneste kaos. Et virvar av det vi kaller "kognitive konflikter" og "dialektiske svev". Jo mer jeg leser, jo mer kaotisk og uoversiktlig virker pensum. Og rundt meg er det ikke noe mindre kaos, ungene flyr rundt og lager surriball, de søler og roter og bråker, de er kort sagt som unger pleier å være - og det må de jo få lov til? Ute driver mannen min på med diverse prosjekter i hagen, og jeg sitter og leser og skriver så det står etter. Følgelig ser huset helt bomba ut, det er ingen som har tid til å rydde mer enn det som er strengt nødvendig, og jeg har ikke sjans til å ta tak i det før etter eksamen. Så sånn er det.

Men det er nå nydelig å kunne ta seg en tur ut mellom slagene da, for å beundre hagen nå som den virkelig er i ferd med å folde ut blomsterprakten sin:

 

Til tross for et bjørkepollennivå av den mørkerøde varianten, brukte jeg en av lesepausene mine i går på å tusle rundt med hagesaksa og klippe ned noen roser mens jeg kjente sola brenne i nakken. Været var jo sånn vi bare drømmer om å ha det om sommeren, et hageeventyr med solkrem og is, shorts og sandaler og brummende humler. Vi manglet bare badebassenget! I dag våknet vi til regn, men det har gitt seg nå. Jeg er i innspurten på et av de viktigste temaene, og håper at jeg i løpet av dagen skal få det vi kaller en "estetisk opplevelse" - en skikkelig aha-opplevelse der alt jeg har lest plutselig henger sammen på en ny måte, at det hele skal stå klart for meg og bare vente på å få komme ut i besvarelsene mine på eksamen.

 

Vel, vel, dream on ... Jeg er heldig om jeg greier å hangle meg gjennom det som gjenstår å lese OG greier å sammenfatte det på en noenlunde fornuftig måte, hihi. For i hodet mitt skjer det ikke mye på det kognitive planet akkurat nå, det er mer den behavioristiske tankegangen som rår: lær deg pensum, så kommer belønningen etterpå. Du slipper å ta eksamen om igjen, og du kan feire med god samvittighet!

 



Pollen, pedagogikk og pustepauser

Pauser, altså. De er gull verdt når man jobber frenetisk mot en eksamen. Hodet trenger rett og slett avkobling, for det er grenser for hvor lenge man kan konsentrere seg av gangen før hjernen sier stopp. Enten det er ti minutter med en kaffekopp i sola på terrassen, en liten rusletur i nabolaget eller en lekestund med minstemann og hans ørtenhundreogfemti biler - pauser må man ha!

Derav dette innlegget, som tvang seg fram etter en overdose med Deweys reformpedagogikk. I går kveld satt jeg også og pådro meg minst tjue nye grå hår over Vygotskys sosiokulturelle læringsteorier, men til slutt gikk det et lys opp! Det var rene halleluja-stemningen på hjemmekontoret, hihi. I dag er det fem dager til passeringsprøven, og jeg må lese store deler av helga også, men akkurat nå er det sol, det er fredag, og det er plent umulig å ikke la seg smitte av gleden over våren som endelig er her! Selv om bjørkepollenet plager livet av meg til tider (har jeg kontorvinduet lukket, blir det for varmt, og åpner jeg det, blir jeg halvveis kvalt). Det skal neimen ikke være lett. Den store trøsten må jo være at om fem dager er jeg .... trommevirvel ... FERDIG! Og i kveld skal vi grille og kose oss på terrassen. Kanskje med litt rosévin. Riktig god helg!