Oppdrag Dory

Søndager skal gjerne være litt rolige, ofte blir de sånn av seg selv, fordi man er sliten og trenger en dag hvor ting går i et annet tempo. Det kan være høyst nødvendig å gjøre så lite som mulig, og bare lade opp til ny uke. Andre ganger kan jeg bli litt rastløs på søndager, og tar meg helst en gåtur eller joggetur, men på dager hvor regnet øser ned og alt er trist og grått, er det vel så greit å ta en tur på kino!

Denne gangen falt valget på Oppdrag Dory, oppfølgeren til Oppdrag Nemo, som hadde premiere så langt tilbake som i 2003! Jeg husker at jeg og mannen min så den på kino, selv om dette var en god stund før vi fikk barn, filmelskere som vi var. Den gangen kunne vi se sånne filmer på originalspråket, og det tilfører noe ekstra - men etter at vi fikk barn, har vi stort sett vært nødt til å gå for de dubbede versjonene. Dog har eldstemann blitt såpass dreven i det engelske språket at han helst ville se Finding Dory i originalversjon, og det fikk han! Han inviterte med seg en kamerat, og siden begge versjonene gikk samtidig på kinosenteret, bare i forskjellige saler, delte vi oss opp i to grupper. Jeg og storesøster så den norske versjonen med en haug av andre barnefamilier, og gutta forsvant opp trappa for å se filmen på engelsk (ingen av oss så den i 3D, vel å merke). 

Dory er den uhyre glemsomme, men godhjertede palettkirurgfisken som hjalp Marlin med å finne Nemo i Oppdrag Nemo. I denne filmen får hun mer fokus, når hun plutselig begynner å huske enkelte bruddstykker om foreldrene sine, som hun kom bort fra da hun var en søt, liten babyfisk. Dermed er detektivjakten på foreldrene i gang - både for Dory og for Marlin og Nemo, som tidlig i historien blir skilt fra sin faste følgesvenn.

 

De havner på et institutt for marint liv i California (litt uvisst hvordan, i og med at de befant seg i Australia i forrige film), hvor resten av handlingen utspiller seg. De fleste av forviklingene er fornøyelige, og mange nye og morsomme bifigurer blir introdusert, blant andre blekkspruten Hans, som raskt ble en av mine favoritter.

 

 

Noe av det jeg likte best med Oppdrag Nemo, var skildringene av livet i havet, alle de ulike fiskene og dyra og selve miljøet. I denne filmen foregår handlingen mer på land (utrolig nok, tatt i betraktning av at hovedpersonene er fisker), og først på slutten beveger vi oss ut i havet igjen. Filmen er likevel spennende, morsom og rørende, selv om jeg holder en knapp på Oppdrag Nemo som den beste av de to. Der var barna uenige med meg, de syntes blant annet at Oppdrag Dory hadde bedre grafikk, og det er jo ikke så rart, teknologien har kommet et godt stykke videre siden 2003! Begge filmene er jo veldig godt laget, og jeg kan trygt anbefale Oppdrag Dory!