Etter forrige ukes hjerteskjærende og imponerende episode, skulle det vel mye til for at denne nådde helt opp, men 'Blood of My Blood' føltes i overkant treg og innholdsløs - selv om jeg det var sekvenser jeg likte veldig godt! Brans syner var spennende, det var tilfredsstillende å få vite hva som skjedde med Benjen Stark, og jeg liker Sam og Gilly godt nok til å tåle at uforholdsmessig mye tid ble tilbrakt på Horn Hill.
Stakkars Sam. Her på hjemstedet blir han redusert til den feite, udugelige eldstesønnen igjen - han som ble sendt til Castle Black for å 'bli en mann'. Faren hans er hard og grusom nok til å kunne konkurrere med Westeros' verste fedre gjennom tidene, i godt selskap med Craster, Walder Frey, Tywin Lannister og Balon Greyjoy. Desto større grunn til å juble over at Sam til slutt tok med seg Gilly og lille Sam vekk derfra igjen - MED farens valyriske sverd. Det kommer garantert til nytte før eller senere!
I Braavos var Arya nok en gang tilskuer til skuespillet hvor lady Crane spiller Cersei og avleverer en rørende tale når Joffrey dør. Det er interessant å se Aryas reaksjoner på disse begivenhetene vi tidligere har sett i Game of Thrones, og det kom vel heller ikke overraskende at hun sviktet i gjennomføringen av leiemordet. Hun dro Needle fram fra gjemmestedet sitt (hurra!) og gikk i skjul - for nå er det Aryas tur til å dø, hvis vi skal dømme etter samtalen mellom Jaqen og the Waif. Uæææh, frysninger!
Sukk. King's Landing-scenene var litt bedre enn de har vært, men det føltes likevel som et antiklimaks da the High Sparrow trakk trumfkortet sitt og kalte fram Tommen, som nå har gått over til troens side ved hjelp av Margaerys overtalelsesevner. Hun er en slu rev, og jeg tror ikke et sekund at hun virkelig er omvendt, men det skal bli interessant å følge kulminasjonen av alt dette, i det minste. Dessuten blir det gøy å se Jaime komme til Riverrun, sparre mot the Blackfish og kanskje møte Brienne igjen? Det ser ut til at Edmure også skal samme vei, etter å ha vært fange hos avskyelige Walder Frey siden the Red Wedding.
Langt oppe i nord strever Meera med Brans slede, mens han ligger der og ser alle slags syner om fortiden, faren sin, den gale kong Aerys, hvitvandrerne og mer til. Det er ikke lett å få med seg alle detaljene i farten, men vi ser flere glimt av Wildfire, samt det øyeblikket der Jaime dreper kongen sin og setter seg på tronen. Episodens andre grøsse-på-ryggen-scene!
De døde kommer etter dem, og alt ser stygt ut fram til en mystisk skikkelse med en stilig ildkulesak dukker opp og redder dem. Det er Brans onkel Benjen, som forsvant bortenfor Muren i starten av sesong 1. Han ble drept av hvitvandrerne, etterlatt for å bli en av zombiene, men ble reddet av the Children of the Forest ved hjelp av drageglass. Drageglass er visst ganske kjekt å ha i bakhånd!
Til slutt ser vi at Dany og følget hennes er på vei til Meereen, da dragemora merker at en av hennes søte små (host!) er i nærheten. En liten stund senere dukker hun opp igjen på ryggen til Drogon, med en kraftfull og innbitt tale til tilhengerne sine. Endelig ser det ut til at hun er på vei til Westeros for alvor, men jeg synes nok vi har sett bedre Dany-øyeblikk før. Det blir mye av det samme med disse talene, men pluss i boka for en stor og imponerende CGI-drage.
Dette var kanskje en av de svakeste episodene hittil i sesongen, men det var noen godbiter å meske seg med - håper vi får se mye mer av Brans visjoner, mer Aerys, unge Ned, Tower of Joy og kanskje Lyanna? Neste episode kommer jo allerede i morgen, sånn går det når man er treig med bloggingen ... Gleder meg til å besøke Riverrun og følge Arya, Jon og Sansa videre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar