Ukas episode av Game of Thrones ga meg en liten følelse av at serien går rundt i ring ... Og for å være ærlig, var den skuffende på flere punkter, selv om den også hadde noen flotte øyeblikk. Jeg håper dog at enkelte av disse plottene viser seg å ha en større mening, for det virker ikke sånn akkurat nå.
Jeg likte gjensynet mellom Jaime og Brienne veldig godt, likeledes tøysingen mellom Podrick og Bronn, men til syvende og sist var hele handlingen ved Riverrun frustrerende og formålsløs. Hva var vitsen med det hele, bortsett fra å gi Jaime og de andre noe å gjøre i et par episoder? Sansa og Jon fikk ingen styrker til å hjelpe seg med å ta Winterfell, og det verste av alt - Blackfish ble utmanøvrert altfor lett, og fikk ikke engang en skikkelig dødsscene. Skammelig!
Det var ikke så mye å rope hurra for i King's Landing heller - Cersei lot Zombie- Mountain ta seg av noen plagsomme spurver, men ble deretter grundig satt tilbake av Tommen og kreftene som står bak ham, og har nå ikke lenger muligheten til å velge 'trial by combat'. Qyburn har visstnok et ess i ermet og en mulig utvei for henne, noe jeg tipper vi får se i sesongens siste episode. Kan nesten ikke vente!
Jeg satte pris på møtet mellom The Hound og Brotherhood Without Banners, og avsløringen om at karene som slaktet Brother Ray og gruppen hans i forrige episode, var utbrytere som skulle straffes for sine gjerninger av Beric Dondarrion, Thoros of Myr og de andre. Det ser ut til at The Hound vurderer å slutte seg til dem, om enn noe motvillig, og at de har tenkt seg nordover - muligens for å slåss mot The White Walkers?
I Meereen fikk vi enda en grusomt flau drikke-og-fortelle-dårlige-vitser-scene mellom Tyrion, Missandei og Grey Worm, etter at Varys stakk av fra hele greia for å søke støtte hos foreløpig ukjente krefter i Westeros (jeg holder en knapp på Dorne). De blir avbrutt av et angrep på byen, fra slaveeiere i de andre byene - men idet alt ser som mørkest ut, flyr naturligvis Dany inn på Drogons rygg. Vel, ingenting av dette gjorde meg spesielt begeistret, men det fører forhåpentligvis til noe mer om en episode eller to.
Så var det Arya, da. Jeg likte at hun oppsøkte Lady Crane for å få hjelp etter knivstikkingen, men resten av plottet virket både forhastet og litt for antiklimaktisk. Plutselig er Arya oppe og løper og hopper igjen, da The Waif finner henne og dreper stakkars Lady Crane? Og så får vi ikke engang se kampen mellom Arya og The Waif? Jeg forstår jo hvorfor, siden Arya mørklegger skjulestedet sitt og drar fordel av ferdighetene hun har fått ved å lære å slåss i blinde, men jeg følte meg snytt likevel. Og da Arya viser seg i The House of Black and White etter å ha drept The Waif, sier Jaqen bare at hun endelig har blitt 'no one' og lar henne reise tilbake til Westeros? Hva var egentlig poenget med alt dette?
En del av karakterene i Game of Thrones synes å bare stå på stedet hvil, eller gå i sirkler mens de venter på å komme tilbake til Westeros, der det store slaget - eller noe sånt - etter hvert skal stå. Men hvis noen av dem utvikler seg videre, eller har en interessant opplevelse mens de venter, føles det brått mer tilfredsstillende. Jeg skal avvente dette litt, siden vi fortsatt har to episoder igjen av sesong 6, og neste episode ser ut til å bli et gigantisk høydepunkt - den heter tross alt 'Battle of the Bastards'! Kom igjen, Jon og co., ta knekken på Ramsay!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar