Julekonsert med julevirus

Jeg halser rundt med feberverk i kroppen, den ene armen er full av julegaveposer, den andre armen er full av overtrøtt treåring og fra den siste ledige fingeren min dingler det en Luciakrone. Det siste skyldes ren og skjær flaks, for bare prøv å få tak i Lucia-utstyr når selve dagen er over, butikkene lemper det ut fortere enn svint, hvis de da ikke allerede er utsolgt. Men datteren min trengte fullt Lucia-kostyme til et nummer klassen hennes skulle ha på julekonserten, og dette valgte hun å dele med meg i aller siste liten ... Puh! Det gikk, det også, men nå skal det jammen meg bli godt å roe ned før jul. Eh, vent litt. Lista mi har fortsatt altfor mange punkter, jeg er syk, men må jobbe på spreng fram til fredag, og de siste julegavene er ennå ikke kjøpt inn. Og hva med karamellene? De jeg koker hvert eneste år og gir til svigerfar i julegave? Han kommer til å bli så skuffet hvis de uteblir - eller skrekk og gru, blir erstattet av kjøpekarameller?

Slapp av, mor. Det blir jul alikevel. Nå er det julekonsert på skolen. Du har stått og bakt kake, kokt kaffe, stresset med en (nok en gang) overtrøtt lillebror. Bare len deg tilbake i setet ditt, pust ut og nyt musikken som barna har øvd og øvd på, satt inn masse tid og energi på og gleder seg til å vise til foreldre, søsken, besteforeldre og alle sammen. Hør på de søte, små 2. klassingene! Og se på de herlige kostymene, da. Der kommer storesøster og klassen hennes. Hun ble jammen flott som Lucia, høyreist og vakker med krone på hodet. Det er nesten så det blir litt vått i øyekroken, barna har blitt så store, men samtidig er de fremdeles små. Og nå er det storebror og klassen hans som står for tur, med en morsom vri på Julekveldsvisa. Gutta litt keitete i skjorter og nisseluer, jentene duvende etter rytmen i glitrende kjoler og skjørt. Tenke seg til, de er snart ferdige med det første halvåret på 8. trinn, og om 6. klassingene vokser fort, hva skal man da si om disse trettenåringene? Det svimler for meg, jeg må holde litt ekstra rundt lillebror, som er i ferd med å sovne på fanget mitt. Det blir vått på kinnet idet hele salen bryter ut i allsang. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel. Det er da jula begynner å krype inn i et stresset mammahjerte. Takk, alle dere nydelige barn - takk for denne opplevelsen dere gir oss foreldre hvert eneste år.