Julekonsert med julevirus

Jeg halser rundt med feberverk i kroppen, den ene armen er full av julegaveposer, den andre armen er full av overtrøtt treåring og fra den siste ledige fingeren min dingler det en Luciakrone. Det siste skyldes ren og skjær flaks, for bare prøv å få tak i Lucia-utstyr når selve dagen er over, butikkene lemper det ut fortere enn svint, hvis de da ikke allerede er utsolgt. Men datteren min trengte fullt Lucia-kostyme til et nummer klassen hennes skulle ha på julekonserten, og dette valgte hun å dele med meg i aller siste liten ... Puh! Det gikk, det også, men nå skal det jammen meg bli godt å roe ned før jul. Eh, vent litt. Lista mi har fortsatt altfor mange punkter, jeg er syk, men må jobbe på spreng fram til fredag, og de siste julegavene er ennå ikke kjøpt inn. Og hva med karamellene? De jeg koker hvert eneste år og gir til svigerfar i julegave? Han kommer til å bli så skuffet hvis de uteblir - eller skrekk og gru, blir erstattet av kjøpekarameller?

Slapp av, mor. Det blir jul alikevel. Nå er det julekonsert på skolen. Du har stått og bakt kake, kokt kaffe, stresset med en (nok en gang) overtrøtt lillebror. Bare len deg tilbake i setet ditt, pust ut og nyt musikken som barna har øvd og øvd på, satt inn masse tid og energi på og gleder seg til å vise til foreldre, søsken, besteforeldre og alle sammen. Hør på de søte, små 2. klassingene! Og se på de herlige kostymene, da. Der kommer storesøster og klassen hennes. Hun ble jammen flott som Lucia, høyreist og vakker med krone på hodet. Det er nesten så det blir litt vått i øyekroken, barna har blitt så store, men samtidig er de fremdeles små. Og nå er det storebror og klassen hans som står for tur, med en morsom vri på Julekveldsvisa. Gutta litt keitete i skjorter og nisseluer, jentene duvende etter rytmen i glitrende kjoler og skjørt. Tenke seg til, de er snart ferdige med det første halvåret på 8. trinn, og om 6. klassingene vokser fort, hva skal man da si om disse trettenåringene? Det svimler for meg, jeg må holde litt ekstra rundt lillebror, som er i ferd med å sovne på fanget mitt. Det blir vått på kinnet idet hele salen bryter ut i allsang. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel. Det er da jula begynner å krype inn i et stresset mammahjerte. Takk, alle dere nydelige barn - takk for denne opplevelsen dere gir oss foreldre hvert eneste år.
 

 

Det begynner å ligne jul

To dager. Bare to små dager igjen, og så er vi der, med Tre nøtter til Askepott, pinnekjøttlukt, Jussi Bjørling, høytidsstemning og julefred. Og vi har allerede tjuvstartet litt, i går pyntet vi juletreet og spredte nisser og engler jevnt utover stua og resten av huset!

Tidligere på kvelden var vi også en tur hos foreldrene mine, for å utveksle julegaver og ønske hverandre god jul - de reiser på fjellet lille julaften, der de skal feire jul på hytta til broren min og familien hans. Vi blir her hjemme, og kan ønske svigermor og svigerfar velkommen på selveste julaften, før vi durer nedover til Halden 1. juledag. Mamma og pappa hadde funnet fram den fine julehytta jeg husker så godt fra stua til mormor og morfar på Lambertseter. Den hadde morfar laget selv, og den har da holdt seg godt, må jeg si!

Den gode julestemningen ble forøvrig sikret allerede på tirsdag, da vi var på skolens årlige julekonsert og hørte på de flinke barna - både egne og andres! Storesøsters klassetrinn hadde Lucia-opptreden, og vår tøffe, store jente hadde meldt seg frivillig som en av forsangerne. Hun var kjempeflink! Storebrors klassetrinn bidro også til go'følelsen, med sin versjon av En stjerne skinner i natt. Riktig fint, og lillebror satt og fulgte med, litt storøyd og alvorspreget, litt munter og tøysete og litt utålmodig på slutten. Det er lov, når man bare er to og et halvt år!

Og med disse bildene vil jeg gjerne ønske dere alle en riktig god jul! Ta vare på hverandre, la freden (og skuldrene) senke seg, nyt julematen og stemningen, la barnas glede smitte over på dere og snus inn de magiske duftene som hører høytiden til.

Julekonsert, juleferie og juleoppkast

Etter en adventstid proppet med aktiviteter, avslutninger, juleverksteder, nissefester, Luciafeiring, julebord og bursdag, begynte vi endelig å få øye på målstreken. Den siste julekonserten gikk av stabelen på skolen til våre to eldste på onsdag, og det var som alltid et høydepunkt i julestria.
Til og med naturen bidro til julestemningen:

 

I år var det klassetrinnet til storebror som sto for arrangementet, noe som førte med seg kakebaking og kaffekoking i stor stil, samt at mannen min var parkeringsvakt før konsertene begynte. Den årlige julekonserten på skolen har en sjelden evne til å få fram ekte, god julestemning. Det starter med 5. klasses Luciatog, og så fortsetter det med klassetrinnene oppover fra de minste til de største. Siden skolen vår både er barne- og ungdomsskole, deles det hele opp i to konserter; en for oddetallstrinnene og en for partallstrinnene. Siden vi har barn i 4. og 6. klasse, skulle vi delta på den siste konserten.

 

Når små og store barn står på scenen, ikledt finstas og nisseluer, er det ikke fritt for at mor feller noen tårer så fort munnene deres åpner seg og nydelige julesanger strømmer ut. I år var storesøster også med i krybbespillet, utkledt som gjeter, og hun sang så flott sammen med de andre gjeterne og vismennene. Vi satt blant publikum, med lillebror på fanget (og på gulvet, opp på fanget igjen, og ned), og snufset til hele herligheten. Da det mot slutten ble allsang av 'Deilig er jorden', skal jeg ikke nekte for at stemmen brast litt. Jula er, tross alt, den fineste tida på året.

 

Det er lett å glemme det når man stresser rundt for å handle gaver, mat og nye finklær, men disse nydelige barna minte oss på det i rikt monn. Desember er forresten en rar tid. I starten av måneden virker det sååå lenge til jul. Så blunker man, og det er bare en uke igjen, uten at man helt skjønner hvordan det har foregått. I dag er det juleferie for skolebarna, men uheldigvis har storebror blitt syk og ligger utslått og pjusk i senga. Han var ikke noe særlig tess i morges, og etter hvert begynte han å kaste opp, stakkars. Vi krysser fingrene for at det ikke er omgangssyke, at vi andre ikke blir smittet, og at det går fort over, så han kan få kost seg med diverse juleaktiviteter i helga. Forhåpentligvis er spysyken ute av huset til jul ... Ha en fin 4. adventshelg, og vær forsiktig på det glatte føret!