Julefred

Hva er julefred for meg? Det kan være et øyeblikk så flyktig og forsvinnende kort at jeg ikke aner hva som traff meg før det er borte igjen. Et blaff av noe som minner om barndommen, av jul hos mormor og morfar, med julehytta morfar hadde lagd og gjemsel mellom tunge fløyelsforheng. Av bilturer til kirkegården hver eneste julaften mens Jussi Bjørling sang O Helga Natt på radioen, frosne strømpebuksebein og et hav av snø og tente lykter for de som ikke lenger var blant oss. Av juletrepynting hjemme på lille julaften, de hjemmelagde flettekurvene og fuglene som skulle være på toppen av treet, følelsen av en ivrig katt som stryker mellom føttene og vil leke med julekulene (og neste jul har vi en sånn igjen!) Det kan være helt tilfeldig og uventet, som da jeg kjørte ned til sentrum her en ettermiddag og fikk tårer i øynene og klump i halsen da synet av alle julelysene traff meg samtidig som radioen spilte et ulidelig vakkert julerefreng. Det er veldig knyttet til lukter, som lukten av grantre i stua, duften av pinnekjøtt som har dampet i 3 timer, eimen av rødvinsgløgg, surkål og poteter, mormors Chanel-parfyme. Og selvfølgelig Sølvguttene på TV, som i seg selv er nok til å få mor på griner'n. Jula er full av sånne øyeblikk, det gjelder bare å stoppe opp og være litt i dem, kjenne etter, huske tilbake, være takknemlig. Vi har så ufattelig mye å være takknemlige for. Tre vakre og herlige barn, som gir oss glede og frustrasjon, latterkick og grå hår. Vi har hverandre. Vi har familie. Vi har kjærlighet og trygghet.

Men jula kan også være vond for noen. Kanskje har man en person for lite rundt julebordet, kanskje er savnet for ferskt og stort til at julegleden når helt inn i sjelen. Alt føles rart og tomt uten det familiemedlemmet som har vært der bestandig, som er en essensiell del av feiringen. For jula handler jo veldig mye om familie og tradisjoner, vi er utrolig tradisjonsbundne både når det gjelder mat og drikke og små og store ritualer, og det kan være vanskelig å finne nye rutiner og nye måter å feire på. Men det viktigste er at vi er sammen med de vi er glad i, at det er rom for å le og gråte og mimre i fellesskap. Og de som har gått bort er likevel fortsatt med oss - for vi bærer dem med oss i hjertet. 

❤ Riktig god jul ❤