To år i nytt yrke

Tenk, i dag er det nøyaktig to år siden jeg begynte å jobbe som oversetter! Det var deilig og skummelt på en gang, jeg kom rett fra permisjonen med lillebror inn i et nytt yrke jeg lenge hadde drømt om, men ikke fått sjansen til å prøve tidligere. Før lillebror kom hadde jeg vært syk i flere år, og selv om jeg alltid hadde et stort håp om å bli frisk, var det helt utrolig at jeg faktisk ble det. Og det har holdt seg sånn! Jo da, jeg har trøbbel med rygg, bekken, nakke og en drøss andre steder, men jeg holder koken. Sånn noenlunde, i hvert fall.

Påskekrim?



Det første oppdraget jeg fikk, var en tåpelig legeroman fra New Zealand, med den fengende tittelen Uforglemmelig romanse. Vel, historien var temmelig forutsigbar, og romanfigurene håpløst stereotype, men erfaringen var vel verdt å ta med seg. Noe av det jeg liker best med denne jobben, er at jeg kan sitte på hjemmekontoret mitt og reise over hele verden, besøke steder som Japan, Australia, Irland, USA, eksotiske stillehavsøyer og små bortgjemte landsbyer i England. Jeg får dykke ned i psyken til de ulike menneskene i bøkene, og le og gråte med dem gjennom alle slags livssituasjoner. Jeg bruker mye følelser i jobben min, men først og fremst handler det jo om språk. Om å finne fram til den rette fortellerstemmen, formidle den stilen man finner i boken, omforme og bearbeide og kort sagt: si det på godt norsk. Av og til kan det være som å stange hodet i veggen. Av og til flyter det så fint at jeg glemmer tid og sted, blir sittende i time etter time uten å ense noen ting. Det er et ensomt yrke, og det passer ikke for alle. Jeg kan fort bli litt "brakkesyk", og ikke minst kan jeg bli helt blind på egen tekst. Da er det fint å ha folk i forlaget, samt språkvaskere og korrekturlesere som kan trå til!

Det har vært noen lærerike år. Det har vært noen frustrerende år. Jeg har fått mange flotte oppdrag, jeg har oversatt faktabøker, barnebøker, krim og nå sist en veldig spennende selvbiografi. Jeg valgte attpåtil å bli deltidsstudent i fjor høst, for å ha noen flere bein å stå på og få litt variasjon. Skulle jeg sittet på dette kontoret hver dag resten av livet, tror jeg at jeg hadde blitt sprø, selv om jeg virkelig elsker oversetteryrket! Som lærer får jeg truffet mange mennesker, jeg får jobbe med barn og unge og formidle kunnskap til dem, og det er noe av det mest meningsfylte jeg kan tenke meg. Kanskje jeg til og med klarer å kombinere de to jobbene? Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg vet at jeg nå er frisk og at jeg elsker å jobbe. Og så er jeg svimlende lykkelig for at det straks er helg og påskeferie!

Ønsker dere alle en god palmehelg og en nydelig påske, hva enn den måtte inneholde!