Den lengste uka, den beste klemmen

Noen uker er sånn at du bare priser deg lykkelig for at du har overlevd til fredagen, og krysser fingrene for at neste uke blir bittelitt bedre, i hvert fall. Det kan ofte ha noe å gjøre med uforutsette og kjipe ting - som for eksempel SNØ på tampen av april? Eller en pjokk som plutselig fikk over 39 i feber mens mor var på studiesamling i Halden? Heldigvis gikk feberen like fort ned som den gikk opp, og nå er han i farta igjen!

 

Men uka kunne absolutt ha begynt bedre. Jeg er ikke spesielt glad i snø, enda mindre glad i å kjøre på glatt føre og særdeles lite glad i å kjøre med sommerdekk når snøen har begynt å legge seg. Jeg tror aldri jeg har kjørt så forsiktig på veiene her i Drøbak som jeg gjorde mandag morgen, og da jeg kom sør for Moss gikk det jo lettere, men jeg kjørte med skuldrene oppunder ørene og hjertet i halsen hele tida. Jeg tror vi kan konstatere at snø fortsatt er i stand til å stoppe halve Norge, for det var en god del frafall på studiesamlingens første dag. Men vi kom oss da gjennom både skolens oppgave og formål, litt skole- og læreplanhistorikk (takk og lov for en flink foreleser som greide å gjøre det spennende!) og skolen som organisasjon. Den resterende tida fikk vi lov til å sitte og jobbe med eksamensoppgaver, og det var vi veldig glade for. Jeg tror vi er ganske godt forberedt, men problemet som avtegner seg mer og mer etter hvert som vi leser og setter oss inn i ting, er: hvordan skal vi drøfte og komme med eksempler på alt dette innenfor en ramme på 500-1000 ord? Her gjelder det å være flink til å kutte, altså.

 

Det var midt i en sånn oppgave/diskusjonsøkt at barnehagen ringte og kunne meddele at minstemann var litt pjusk, for å si det mildt. Han var glovarm og eide ikke matlyst, så det var bare å komme så fort det lot seg gjøre - til en knusegod klem fra en liten gutt som savnet mammaen sin. Nå har sykdomsperiodene hans gudskjelov blitt litt mer kortvarige enn de var det første året i barnehagen, og allerede i går var han så å si feberfri igjen, men jeg har hatt ham hjemme i dag, så han får kommet seg helt. Så er det helg, 1. mai og deretter planleggingsdag, det vil si nesten en uke i hjemmets lune rede - akkurat i eksamensinnspurten min. Hmmm. Godt jeg har en mann som trår til når det trengs!

 

Ønsker dere en riktig god helg, nå er våren rett og slett nødt til å komme!