Lillebror synes det er voldsomt stas at mamma er med i barnehagen, og attpåtil sitter ved siden av ham og spiser frokost (med litt tørre, medbrakte glutenfrie knekkebrød). Han mumser i seg nesten et halvt rundstykke og drikker pent fra melkekoppen. Med smør og egg i halve fjeset erklærer han plutselig: "Ferdig!" og skyver stolen vekk fra bordet, før jeg har rukket å ta mer enn et par slurker av kaffekoppen. Nå skal det lekes, og mamma skal være med! Han griper pekefingeren min og leder meg bestemt mot det kuleste lekerommet, der de har lekekjøkken, lekemat og dokkeutstyr. Han er ikke den eneste; halve barnehagen er der inne nå, og ungene koser seg med å varte opp foreldrene sine med imaginære pannekaker, plastkringler og 'kaffe' rett fra springen.
De er helt oppslukt av leken, og lillebror blir aldri lei av å gi meg mat og drikke, han er endeløst gavmild! Ei blid lita jente kommer også bort og deler på lekematen sin. Så tillitsfull, så umiddelbart imøtekommende og godhjertet. En av småtassene er veldig opptatt av å rydde opp maten som har havnet på gulvet, mens en annen prøver å klatre opp i en dokkeseng. Det er lettere kaos, et hyggelig kaos, og jeg kjenner at det kunne vært fint å bli her litt lenger, delta i denne barnehagedagen som de små bare så vidt har begynt på. Litt senere tryller den ene barnehagelærere fram en haug med Duplo, og alle jubler. Lillebror jager meg rundt med en Duplo-krokodille og ler så han hikster. Men snart må jeg gå. Tilbake til lærebøkene mine. Tilbake til PC-en og innboksen og hele mølla. Men hjertet mitt henger igjen her en god stund, i denne flotte barnehagen der de dyrebare skattene våre får den beste dagen de kan få. Der de får leke og utfolde seg, synge og danse, sove og spise og kose. Kose masse. Og bli trygge og gode folk, slike folk vi har så inderlig bruk for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar