Novembersyke

Så var vi her, da. November, den kjipeste måneden i året. Det blir bare mørkere og mørkere, kaldere og kaldere, tristere og tristere. Desember, med sine adventslys og (muligens) snø som lyser opp litt, ligger fortsatt et stykke unna, og jeg har bare lyst til å gå i hi enkelte dager. Men siden jeg ikke tilhører bjørneslekten, kan jeg ikke gjøre det. I stedet legger jeg inn en joggetur i lunsjpausen, og det gjør virkelig underverker.

Det var skikkelig tåkete i dag, men man får i det minste litt dagslys, og det er gull verdt. Jeg løp langs jordene ved Frogn kirke, som jeg har gjort de siste månedene, og jeg har blitt veldig glad i dette området. Hvis jeg en vakker dag klarer å løpe litt lenger, kommer jeg til slutt til vakre Årungen. Frognmarka er fin den også, men det er noen steder hvor det er veldig steinete og vanskelig å løpe, mens her er det bare å kjøre på opp og ned noen slake bakker og svinger. Det gir en vitamininnsprøyting i en tid hvor alt er litt grått og trått. Ikke minst er det herlig etterpå, når man sitter nydusjet og kan ta fatt på en ettermiddagsøkt med jobbing og til slutt hente lillebror i barnehagen med overskudd og godt humør! Han er så blid når jeg kommer, og det er verdens beste følelse når han kommer stabbende mot meg og slenger seg rundt halsen min. Etterpå trasker vi hjem, og han er så ivrig etter å gå selv:



Det er i hvert fall noen som ikke lar seg påvirke av årstiden! Ha en god onsdagskveld.