Da jeg våknet i dag morges, liggende i hotellsengen på Son Spa etter en herlig kveld og en natt med dyp, dyp søvn, tok det ikke lang tid før jeg forsto at noe svært alvorlig hadde skjedd i Paris. Etter et par trykk på telefonen, hvor jeg kunne lese de siste nyhetsoppdateringene på sosiale medier, ble jeg sittende lamslått med en diger klump i magen. Grusom terror har rammet et stort antall mennesker blindt, flere steder i Paris. Kjærlighetens by, kulturens by, lysets by. Metropolen som lærte meg å drikke kaffe, ta metroen som en proff og digge gourmetmat, byen jeg har så kjær. Det er uforståelig, uvirkelig og alt annet på -u.
Tankene mine går til de som har mistet noen, de som berøres av meningsløs terror over hele verden, de som likevel ikke gir opp håpet, de som nekter å la seg kneble, kues og skremmes. Vi må ikke la frykten styre oss. Kjemp for demokrati, frihet og likhet. Kjemp for alle de som har falt. Je suis Parisien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar