Miniferie

Sommeren er på hell, men nå er det jo akkurat som om den innser at den har vært temmelig begredelig, og prøver å gjøre opp for seg. Nydelige, solfylte dager har dukket opp som troll av eske akkurat nå som jeg har noen fridager, og vi er i ferd med å dra på fjelltur. Nå ser attpåtil værmeldinga mye bedre ut, og det er håp om sol et par dager - så får vi bare tåle litt regn. Det ryktes at det er et fint badeland på Rjukan ;)

Vi skal være på hytta til svigerforeldrene mine på Frøystul, ikke langt fra Skinnarbu. Der er det nydelig å være, sommer som vinter, og masse fine turer både for store og små. Vi har fått låne en bæremeis, så lillebror skal få være med på alt, og kommer til å ha en kongeplass der han sitter på ryggen til mannen min. Det blir ikke fullt så lange turer som for to år siden, da vi fikk med oss de største barna opp til Gaustatoppen, men godt å være i naturen uansett.

Så håper vi at sola følger med oss oppover når vi kjører i ettermiddag. Det var ingenting å si på sommerværet i går i hvert fall, da jeg var hjemme med ungene og vi blåste opp plaskebassenget i hagen, tok fram hengekøya, lagde iste og grilla hjemme hos noen venner i Oslo.

 

Minstemann er frisk igjen, og vi oppdaget plutselig en mulig årsak til søvnløse netter, dårlig form og generelt lurveleven - han har fått to jeksler, en oppe og en nede på venstre side, og de må ha vært vonde å få ut! Stakkars liten, det er neimen ikke greit når man ikke kan fortelle hva som er galt. Ikke rart han har holdt oss våkne, og det burde strengt tatt ha slått oss før. Dårlige netter her i huset pleier enten å skyldes tenner eller sykdom (eller en kombinasjon), så at det ikke engang streifet oss, kan bare skyldes en lett tåke av søvnmangel, stress og dårlig hukommelse. Nå er jekslene ute, og vi har sovet litt bedre - krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund, i hvert fall. De andre jekslene kommer nok de også, men da skal vi være forberedt og stå klare med Dentinox og smertestillende.

 

 

Da 'logger jeg av', som det så fint heter når man skal til naturskjønne steder med begrenset internettilgang. Tirsdag er vi tilbake, og da har jeg garantert mye å vise fram og fortelle om - og fram til da ønsker jeg en riktig god helg!



Feber, innspurt og snille bestemødre

Det har surret godt oppi toppen min de siste dagene. Kombinasjonen av innspurt på jobb, syk lillebror, mann som har begynt å jobbe igjen og barn som fortsatt har skoleferie, har gjort meg litt matt, det skal jeg innrømme. Ikke blir det bedre av å bare sove i små stykker og biter mens feberen herjer med minstemann og gjør natta til en slags kamparena hvor hvilen glipper unna med en gang man begynner å kjenne den komme.

Men nå er jeg i mål. Takket være min gode, snille, uvurderlige mamma, greide jeg å bli ferdig med oppdraget mitt, og har levert det inn med en stille bønn om at det ikke florerer av feil som jeg bare var for trøtt til å oppdage. Lillegutt er bedre, selv om han fortsatt har litt feber, og har hatt det kjempefint hos mormor de siste dagene - både hatt energi til å leke, og sittet og hvilt seg på fanget innimellom. Det finnes vel ikke noe bedre enn et mormorfang?

Klar til å kjøre til mormor.

Kosekluten må være med, såklart!

 

Det er befriende å sende noe fra seg, gå ut på verandaen og trekke inn litt frisk luft mens jeg kjenner sola varme. Jeg skal ha noen dager fri nå, sammen med ungene, og håper at fjellturen til helga ikke regner helt bort. Det ser nemlig ganske ... vått ut foreløpig. Yr og Storm synes enige om at det skal bøtte ned samtlige dager vi skal være der oppe, men vi får bare håpe at de (som ofte før) tar dundrende feil. Uansett skal vi kose oss sammen, og jeg skal tenke på noe annet enn sykdom, søvn og jobb. Er det ikke det som er ferie?

SOOOOOOL!!!

Nyt, nyt, nyt!



Hverdagsglimt fra uke 32

Ting går ikke alltid som planlagt. I dag er mannen min tilbake på jobb etter 4 måneder med pappaperm og ferie, og lillegutt - som ikke begynner i barnehagen før neste onsdag - skulle være hos moren min mens jeg gjør meg ferdig med det nyeste jobboppdraget mitt. I går ettermiddag/kveld virka han litt tufs, og etter hvert kjentes han såpass varm ut at vi tok tempen. Den viste 39, og dermed måtte planene omrokeres. Jeg er hjemme med ham i dag, og håper at dette er noe som går raskt over, og ikke stikker kjepper i hjulene for fjelltur i helga og påfølgende barnehagestart!

Denne uka har vært både fin og litt slitsom. Det fine: jeg greide å komme meg ut på joggetur tirsdag morgen, vi har bakt og laget mye god mat gjennom uka, og vi har hatt en rolig hjemmehelg (attpåtil med litt sol, hurra!). Storesøster var overlykkelig over å ha ei venninne på overnatting, mens storebror på sin side ble invitert til å sove over hos en kamerat. Det slitsomme: utenom feber og sykdom, hadde vi en seig natt med lillebror tidligere i uka, hvor han var urolig og våken fra 2 til halv 6. Vi var noen reale zombier dagen etter, naturlig nok, og det gikk med uante mengder kaffe. Han pleier vanligvis å sove godt om nettene, så når dette en sjelden gang skjer, blir vi jo fullstendig satt ut av spill. Trøsten er at det som regel bare dreier seg om en natt, og så er vi tilbake i normal gjenge igjen (selv om det er 'morgen' før 6 på en lørdag).
 

Her er noen hverdagsglimt fra uka som gikk:

Morgenhimmel

Morgenstemning over golfbanen.

Mor er ute og jogger!

SingSang-kortene er populære.

Tut, tut!

Fredagspizza. Hawaii-varianten!

Venninner på blåbærtur bak huset.

Trenger du hjelp med helgevasken, mamma?

Lys portvin en sjelden, solfylt lørdagskveld :)

Søndagens bakeeksperiment, speltbrød med pinjekjerner.

Rusletur med lillebror i vogna.

Tre barn som sløver/spiller i stua ...

...og en syk liten tass som endelig er i drømmeland.

På den andre siden av sommeren

Det er med blandede følelser jeg ser tilbake på sommeren i år. Nei da, den er ikke helt slutt, men det er neimen ikke langt unna heller.
Å se tilbake på noe som (nesten) ugjenkallelig er over, får meg til å tenke på et sitat fra en av mine yndlingsserier. Det er Tara i Buffy the Vampire Slayer som beskriver det å se soloppgangen etter å ha vært våken hele natta.

"It feels weird. Like I´m seeing it from the wrong side."

Sånn føler jeg det. Det er noe ganske annet å se på sommeren fra denne siden - uti august, når vi snart skal tilbake til hverdagen, og høsten kommer og banker på. Fra den andre siden - i juni, da vi slet som besatte for å få unna alt som skulle gjøres før ferien, og hele sommeren lå og blinket i det fjerne og hvisket søte, forførende ord om sol, hav, late dager og rosévin - var det kun glede og forventning ispedd en god dose herregud-jeg-er-sliten-og-trenger-å-slappe-aaaaaaav!

 

Så var vi der, endelig. I Portugals varme, dyttende rundt på en syk lillebror i vogna, temmelig utmattede etter å ha reist fra Norge midt på natta. Etter å ha kommet oss litt alle sammen, ble det riktig så bra. Nei, det var en underdrivelse. Portugalturen var som manna fra himmelen, og akkurat det vi trengte. Vi koste oss glugg i hjel, og hadde vi visst hvordan resten av sommeren i Norge skulle bli, hadde vi satt enda større pris på heteslag, solbrente skuldrene og sand som krøp inn overalt.

 

For all del, vi har hatt det fint i Norge også. Men det har ikke føltes som skikkelig sommer, bare i korte blaff. Vi har vært på stranda, vi har bada, men det har vært rimelig kaldt. Regnet har dominert mange feriedager (og jobbedager), og det har ikke akkurat vært noe problem å få vanna i hagen. Faktisk er hagen vår så frodig som den aldri har vært, og det skyldes nok en særdeles våt sommer. Aldri så galt ... og så videre.

 



 

Men vi har fortsatt litt tid igjen, til å samle krefter og lade opp. Neste uke er ferien til mannen min over, og han skal på jobb for første gang siden påske. Men jeg skal ha fri i tre dager, og så reiser vi på fjellet for å gå turer og kose oss gjennom helga og to planleggingsdager før vi kræsjlander i et salig kaos av skolestart og barnehagestart. Grugleder meg!

Håper alle får en fin helg, og ikke drukner i regnet. Sånt blir det i hvert fall flotte blomster av!



Innekos

Enkelte dager denne sommeren føles det som vi allerede befinner oss i oktober, med regn, vind og kalde gufs. I går kveld høljet det voldsomt, men heldigvis slapp vi unna tordenværet som var meldt. Eller kanskje jeg bare sov over det? Haha, jeg er så trøtt om dagen at jeg ikke enser noe når jeg først ligger i senga, med mindre lillebror lager lyder, da. Jeg greide å sove over en nattlig sprenging av en hval ute i Oslofjorden en gang vi var i Tønsberg. Det sier litt!

Vi fant ut at vi skulle ha litt ekstra kos til kveldsmaten i går, og lagde derfor scones med speltmel. Jeg er veldig glad i scones, for de er så kjappe og enkle å lage. Siden de bare inneholder bakepulver, trenger de ingen heving, og kan slenges i ovnen så fort man har rørt dem sammen. Og de smaker helt nydelig! 

Oppskriften fant jeg på en matblogg for hvetefri bakst , men jeg strevde litt med å få væskebalansen til å bli riktig, muligens fordi jeg brukte rismelk i stedet for vanlig melk? Det ble først altfor flytende, så jeg måtte tilsette mer speltmel. Sconesene ble derfor litt rare, men veldig gode på smak, og de forsvant på et blunk! Ikke en smule igjen.

Jeg nøt dem varme og nybakte med smør på, sammen med en god kopp te. Disse må vi definitivt lage igjen, men da skal jeg prøve å finne en annen oppskrift, så det ikke blir så klissete. Lover å dele oppskriften hvis jeg får dem til helt perfekt!

Hverdagsglimt fra uke 31

Vi skriver august, og hverdagen med stor H kommer stadig nærmere. Jeg har jobba i noen uker alt, mens resten av gjengen har hatt ferie, og nå er storesøster tilbake på SFO. Litt godt, det også. Mann og eldste- og yngstemann skal kose seg hjemme i enda en uke før virkeligheten kaller. Hjelp! Hvordan skal dette gå?

Helt sikkert fint, bare vi kommer oss inn i nye rutiner. Skolestart, barnehagestart, to foreldre i jobb samt fritidsaktiviteter og trening for små og store? Lekser, ukeplaner, logistikkutfordringer, matpakker og grytidlige morgener. Hverdagsmiddager, oppvask og klesvask opp til ørene. Ooops, merking av barnehagetøy! Jeg krysser fingrene for at navnelappene jeg bestilte forleden dukker opp innen rimelig tid.

Uka som gikk var litt seig i begynnelsen, men ble stadig bedre. Jeg hadde noen fine stunder med familien, og møtte dem bl.a. i Badeparken en ettermiddag for å grille - noe været satte en stopper for, så vi endte opp på Kumlegaarden i stedet. Slett ikke dumt! På fredag grilla vi i hagen, og i helga var vi både i Oslo, hjemme hos ei venninne og på dagstur til hytta. Været viste seg fra alle mulige sider, men vi koste oss!

Her er noen hverdagsglimt fra uka som gikk:

Typisk ferietid på bussen

 

I Badeparken en overskyet ettermiddag.

Minsten krabber rundt på gresset <3



 

Herremåltid på Kumlegaarden.





Store gir små flaske.

 

Storesøster har kjøpt seg rullesko :)

 

Lillemann står og undrer over noe.

Av og til skulle jeg gitt mye for å vite hva han tenker på!

 

Moro å kjøre togbane på hytta!

Kos og skravling på takterrassen.

Hjem igjen en stille søndag kveld.

Kveldshimmel langs Åsveien.

 



Kon-Tiki og Fram

I går satte vi kursen mot Oslo, nærmere bestemt Bygdøy, for å møte en nær venninne og vise ungene noen av museene der ute. Kon-Tiki, Fram, kanskje Vikingskipene også, hvis tida strakk til? Selv hadde vi nesten ikke vært der siden skoledagene, så det var på høy tid!

Kon-Tiki museet

Vi startet på Kon-Tiki museet, og gikk rett på den imponerende balsaflåten etter å ha betalt inngangsbillettene. Minsten satt i Yoyo'en og fulgte med på sitt lille vis, og de eldste barna hadde fått utdelt hver sin quiz, som de løp rundt og forsøkte å finne svarene på. Løypa er fint tilpasset barn, med enklere framstillinger nederst på veggene - fortalt henholdsvis av krabben Johannes, som var med på hele Kon-Tikiferden, og apen Safi, som var passasjer både på Ra I og Ra II.

Kon-Tiki flåten

Barna studerer kartet.

Lillebror studerer ... noe.

Etter hvert gikk turen ned til undersiden av flåten, der vi kunne studere alt sjølivet som befant seg der - inkludert den 9 meter lange hvalhaien som nesten gjorde slutt på Kon-Tikis ferd.

Vi passerte noen effekter og hulesteiner fra Påskeøya, en livaktig modell av Thor Heyerdahl selv, og kom til slutt fram til Ra II, sivbåten som endelig greide å passere Atlanterhavet etter at Ra I havarerte på grunn av konstruksjonsfeil.

Hvalhai under flåten

Hulesteiner fra Påskeøya

Storebror og Thor Heyerdahl

Sivbåten Ra II

Så var det tid for en enkel lunsj på fjordterrassen, før vi gikk for å utforske Frammuseet. Her var det muligheter for å gå inn i båten, noe ungene syntes var kjempespennende. Den mindre kjente båten Gjøa sto også utstilt her, men vi måtte bære vogna ned noen trapper og ta en heis for å komme dit. Ikke særlig rullestol- og barnevognvennlige fasiliteter, med andre ord. Minus i boka!

Frammuseet

 

Baugen på Fram

 

Om bord i Fram

Utforskning :)

Dyrelivet i Arktis

Modell av Fram

 

Gjøa

Selv var jeg til å begynne med litt lost. Jeg er godt kjent med Kon-Tiki og Thor Heyerdahls arbeid, men når det kommer til norske polarhelter, må jeg innrømme at kunnskapen er litt rusten. Hvem var det egentlig som brukte Fram, og hvor? Hvem fant Nordvestpassasjen, nøyaktig hva gjorde Nansen, og hva bedrev Amundsen, bortsett fra å komme først til Sydpolen? En liten film som ble vist hvert 15. minutt i Gjøahallen gjorde ting litt klarere, selv om noen av hodetelefonene var ødelagte og det var kronglete for barna å velge språk selv.

Det ble ikke tid til Vikingskipene denne gangen, men vi fikk masse spennende inntrykk, kunnskap og moro ut av disse to museene som ligger ut mot sjøen på Bygdøy. Kon-Tiki var nok hakket bedre enn Fram, på flere måter, men begge to er vel verdt et besøk, selv i den verste turistsesongen.