Klatring på grensen

Nå er vi på hytta, og her er det faktisk deilig norsk sommer! Sola varmer godt, i hvert fall når vinden tar seg en pause, hihi. I dag har eldstegutten, mannen min og jeg tatt oss en tur til klatreparken Klatring på grensen, vi vant nemlig gavekort dit for et halvt år siden, og det måtte jo brukes i sommer! Jeg holdt meg riktignok på bakkenivå, for folk med rygg-og nakkeplager bør være forsiktige, men gutta fikk hver sin klatresele og hjelm og et introduksjonskurs med treningsløype før de satte i gang for alvor. Mor vandret rundt på skogsstiene og dokumenterte det ene luftige sprellet etter det andre!

Storebror har alltid vært glad i å klatre; omtrent fra han lærte å gå har han vært kjent under tilnavnet "Klatremus", og har til tider skremt vettet av opphavet sitt med sin vågale treklatring. Dette var med andre ord midt i blinken for ham, og så fort han fikk dreisen på kroker og tau, lå han to hakk foran faren sin i løypa - og ga villig råd om hvordan man best kunne  krysse over fra sted til sted. Parken er stor, bygget i en skog langt inne på landet i Halden-området, og har det meste fra snille barneløyper til svarte løyper for de største våghalsene. De har også masse zip-linere, låvehopp, trampoline, bueskyting, Segway-kjøring og et spiseområde der man kan spise medbrakt mat eller benytte seg av felles griller. Helt topp for klatreglade i de fleste aldre (høydekravene varierer litt, men barna må være over 115 cm, og for å ta de mer avanserte lilla og røde/svarte løypene må man være henholdsvis 140 og 150 cm høy). Gutta startet med et par grønne løyper for å bli vant til klatringen, og gikk så kjapt over til løyper merket lilla og lilla pluss. Mannen min begynte å merke det i både kropp og hender (neste gang er det nok lurt å leie hansker til 50 kr.), så den siste røde løypa tok eldstemann fint på egen hånd - han var rett og slett helt rå hele veien! Ved en av de siste zip-linene hjalp han også ei jente som hadde satt fast kroken sin i vaieren, og ble lovet jobb i klatreparken av vakten som sto på bakken og instruerte :)

Vi var i parken i omtrent 3,5 time før vi sa oss fornøyde og returnerte selene, men vi kommer garantert tilbake flere ganger, for dette var veldig gøy! Og litt nervepirrende for mor å stå på bakken og se den unge håpefulle ta seg fram fra tre til tre skyhøyt over bakken, kun holdt oppe med seler, kroker og tau. Utstyret er jo solid og godt, og alle som bruker parken må ta introduksjonskurs slik at de lærer å bruke det riktig - men hva man gjør hvis man mister taket og faller et lite stykke eller setter seg fast blant tauene, vites ikke. Det er mange Segway-kjørende vakter rundt omkring i parken, og etter det jeg observerte, passer de ganske grundig på. Selv var jeg mer enn godt fornøyd med å holde meg nede på stien og følge med på diverse krumspring oppe i høyden!