Chania, Elafonisi - og vårt beste strandtips

Ferien vår lakker og lir mot slutten, og det er flere som begynner å lengte litt hjem nå, enda så godt vi har det her! Folk er så forskjellige når det gjelder varme; noen får bare ikke nok av sola, mens andre trives best i en sval og skyggefull krok med kald drikke for hånden. Jeg tilhører nok mest den siste kategorien, for jeg greier ikke å ligge lenge i solsteiken før jeg enten må bade eller søke tilflukt under en diger parasoll. Solhatt og solbriller er et must, jeg blir solbrent bare jeg stikker en tur i kiosken og jeg får som regel antydning til solstikk de første dagene i Syden. Så hvorfor dra hit i det hele tatt?

På grunn av dette, så klart. Deilige sandstrender med krystallklart og passe varmt vann. Utflukter med familien. Kveldsvandringer hvor vi ender opp med å beundre fullmånen og klatre på steiner i en halvtime, i stedet for å gjøre det vi egentlige skulle (finne fram til en eller annen gresk restaurant for å spise en altfor sen middag). Førsteklasses utsikt fra strandkafeen mot en av verdens vakreste solnedganger, mens vi nipper til et glass rosévin. Den godslitne følelsen du får langt inn i margen etter en hel dag på stranda, eller en haug med familieaktiviteter. Som den dagen vi kjørte til Chania og trasket lenge i små, labyrintiske gater på leting etter et marked (hvor det kun fantes helt vanlig juggel og kanskje en spennende ost eller pølse), før vi lot oss praie til en tur i glassbunnbåt i høy sjø, hehe. Men det var gøy, og på land var det så varmt at vi gjerne skulle ha betalt for å komme ut på sjøen uansett, med eller uten fiskeshow.

Eller som i dag, da vi kjørte i halvannen time hver vei, i svingete og bratt terreng, for å ligge som sild i tønne på den berømte Elafonisi-stranda. Misforstå meg ikke, stranda var kjempefin og ga assosiasjoner til vakre tropiske strender, og den var svært skjermet og barnevennlig - mer og mer etter som vinden løyet utover dagen. Men jeg vil nok si at den vesle stranda vi fant i går, Grammeno Beach i Gialos, omtrent 10 minutters kjøring fra 'hjembyen' vår, var den beste vi har vært på i hele ferien. Den var såpass liten at den føltes herlig bortgjemt og intim, den hadde fin sandbunn, lå godt skjermet fra vinden og hadde i tillegg et steinete område der det var fint å snorkle - kort sagt var den perfekt! Da vi kom dit etter tre-fire dager med heftig og slitsom vind, føltes det litt som en gavepakke. Til og med lillebror, som har vært noe skeptisk til vind og bølger, fant mot til å svømme med badering helt på egen hånd. Og han lo høyt av stolthet hele tiden, det var rett og slett en fryd å se på. Storesøster var mer i vannet enn på land, og storebror, som har begynt å bli tenåring for alvor og har det med å vise noen frustrerende jeg-gidder-ikke-tendenser, lot seg lokke til en lengre snorkletur. Så dette er kanskje mitt beste tips når det gjelder det sørvestlige Kreta - vil du unngå folkemylderet på Elafonisi og har gått lei av strendene i Paleochora, prøv Grammeno (eller en av de andre småstrendene man kan nå med bil eller båt). De beste opplevelsene kan ikke planlegges, og de venter ofte rundt neste sving!