Helg i hagen

Det var ikke før etterdønningene etter eksamensstress, Bergenstur og 17. mai hadde lagt seg for alvor, at jeg kjente hvor sliten jeg var. Fredag morgen våknet jeg og visste helt ærlig ikke hvilken dag det var og om det var morgen eller kveld, og jeg greide å glemme de mest utrolige ting resten av dagen, skikkelig ekkelt å føle at man ikke er til stede i det man gjør. Men det hjalp å ha en hel helg hjemme, uten store planer foruten å bake litt og så noen frø.

Jeg pleier som regel å så et eller annet i løpet av våren, for jeg er usedvanlig glad i blomster og vekster til allergiker å være. Dette fører ofte til at jeg holder på altfor lenge i hagen, får en durabelig allergisk reaksjon og må holde meg inne resten av dagen - så også i dag, men ikke før jeg hadde røska skikkelig opp i skråningen bak huset og sådd frø til både gresskar, solsikke og kornblomst sammen med barna. Valmuene (åh, jeg syns de er så vakre!) skal sås på friland, hvis jeg bare finner ut hvor jeg skal ha dem ... Og så har jeg planer om masse lavendel, til humlene og biene. Det skal summe og brumme ordentlig i hagen vår i sommer!

Mannen min har også stått på i dag, han har jevnet ut (nesten) alle de skjeve hellene foran huset, og det ble en stor forbedring. Nå begynner det å se riktig så fint ut rundt huset, minus de nakne flekkene på plenen som jeg ikke skjønner bæret av, og all skvallerkålen jeg for lengst har gitt opp å bekjempe. Det finnes viktigere ting her i livet, har jeg funnet ut. Og det å så smått begynne å kjenne fred i sjelen mens man jobber i hagen - om enn med en dobbel dose allergimedisin - er noe av det beste med slike helger som denne. Så får vi krysse fingrene for at frøene vil spire og gro og gi oss enda mer hageglede senere i sommer.