17. mai med duskregn i håret

Omtrent 30 000 skritt, med tilhørende såre føtter og gnagsår. To velbrukte paraplyer og tre våte småflagg. Et halvt dusin is, en bråte med pølser, nok brus til å utløse sukkersjokk og så mange hurrarop at vi nesten har mistet stemmen. Med andre ord har det vært en meget vellykket 17. mai!

Lillebror fikk etter hvert nok av alt spetaklet, dro ned kalesjen på vogna og sovna. Men før det hadde vi stått en halvtime i duskregnet og speidet etter 17. maitoget, som fulgte ny rute i år og tok seg meget god tid ned til sentrum. Men til slutt kom de, vår skole nesten først, med sjuende trinn i spissen. Eldstemann bar til og med fanen et stykke! Storesøster hjalp til med å holde tau på fanen til femte trinn, og begge to hadde fortjent en stor is etterpå. Eller ble det to? 

Etter hvert endte vi opp på skolens 17. mai-arrangement, hvor vi hygget oss med kake, kaffe, brus og pølser til den store gullmedalje. Skolebarna har vokst fra potetløp og sekkeløp og sånt, men hadde det gøy likevel. Lillebror lærte forøvrig hva popcorn er, så til de grader også. Det er godt det bare er 17. mai en gang i året! Nå i ettermiddag har vi også hatt koselig besøk av søsteren min med mann og barn, vi har grilla og skravla og lekt med ungene og spist enda mer kake. Men nå er det slutt. 17. maifløytene og korpsene (og russen!) har stilnet, de is-og kakebefengte bunadene er lagt til vask og ungene er omsider i seng. Jeg trenger både gnagsårplaster, fotmassasje og tibetansk meditasjon for å bli noenlunde i stand til å fungere i morgen, men jo da, det var verdt det! For nasjonaldagen er barnas dag, og de har hatt det helt supert fra morgen til kveld. Ikke lar de seg affisere av litt regn, heller - paraplyer er for pyser!