Helg i hagen

Det var ikke før etterdønningene etter eksamensstress, Bergenstur og 17. mai hadde lagt seg for alvor, at jeg kjente hvor sliten jeg var. Fredag morgen våknet jeg og visste helt ærlig ikke hvilken dag det var og om det var morgen eller kveld, og jeg greide å glemme de mest utrolige ting resten av dagen, skikkelig ekkelt å føle at man ikke er til stede i det man gjør. Men det hjalp å ha en hel helg hjemme, uten store planer foruten å bake litt og så noen frø.

Jeg pleier som regel å så et eller annet i løpet av våren, for jeg er usedvanlig glad i blomster og vekster til allergiker å være. Dette fører ofte til at jeg holder på altfor lenge i hagen, får en durabelig allergisk reaksjon og må holde meg inne resten av dagen - så også i dag, men ikke før jeg hadde røska skikkelig opp i skråningen bak huset og sådd frø til både gresskar, solsikke og kornblomst sammen med barna. Valmuene (åh, jeg syns de er så vakre!) skal sås på friland, hvis jeg bare finner ut hvor jeg skal ha dem ... Og så har jeg planer om masse lavendel, til humlene og biene. Det skal summe og brumme ordentlig i hagen vår i sommer!

Mannen min har også stått på i dag, han har jevnet ut (nesten) alle de skjeve hellene foran huset, og det ble en stor forbedring. Nå begynner det å se riktig så fint ut rundt huset, minus de nakne flekkene på plenen som jeg ikke skjønner bæret av, og all skvallerkålen jeg for lengst har gitt opp å bekjempe. Det finnes viktigere ting her i livet, har jeg funnet ut. Og det å så smått begynne å kjenne fred i sjelen mens man jobber i hagen - om enn med en dobbel dose allergimedisin - er noe av det beste med slike helger som denne. Så får vi krysse fingrene for at frøene vil spire og gro og gi oss enda mer hageglede senere i sommer.

Kaos innvendig, kaos utvendig

Det er ikke til å komme bort fra. I dag, tre dager før eksamen, er hodet mitt et eneste kaos. Et virvar av det vi kaller "kognitive konflikter" og "dialektiske svev". Jo mer jeg leser, jo mer kaotisk og uoversiktlig virker pensum. Og rundt meg er det ikke noe mindre kaos, ungene flyr rundt og lager surriball, de søler og roter og bråker, de er kort sagt som unger pleier å være - og det må de jo få lov til? Ute driver mannen min på med diverse prosjekter i hagen, og jeg sitter og leser og skriver så det står etter. Følgelig ser huset helt bomba ut, det er ingen som har tid til å rydde mer enn det som er strengt nødvendig, og jeg har ikke sjans til å ta tak i det før etter eksamen. Så sånn er det.

Men det er nå nydelig å kunne ta seg en tur ut mellom slagene da, for å beundre hagen nå som den virkelig er i ferd med å folde ut blomsterprakten sin:

 

Til tross for et bjørkepollennivå av den mørkerøde varianten, brukte jeg en av lesepausene mine i går på å tusle rundt med hagesaksa og klippe ned noen roser mens jeg kjente sola brenne i nakken. Været var jo sånn vi bare drømmer om å ha det om sommeren, et hageeventyr med solkrem og is, shorts og sandaler og brummende humler. Vi manglet bare badebassenget! I dag våknet vi til regn, men det har gitt seg nå. Jeg er i innspurten på et av de viktigste temaene, og håper at jeg i løpet av dagen skal få det vi kaller en "estetisk opplevelse" - en skikkelig aha-opplevelse der alt jeg har lest plutselig henger sammen på en ny måte, at det hele skal stå klart for meg og bare vente på å få komme ut i besvarelsene mine på eksamen.

 

Vel, vel, dream on ... Jeg er heldig om jeg greier å hangle meg gjennom det som gjenstår å lese OG greier å sammenfatte det på en noenlunde fornuftig måte, hihi. For i hodet mitt skjer det ikke mye på det kognitive planet akkurat nå, det er mer den behavioristiske tankegangen som rår: lær deg pensum, så kommer belønningen etterpå. Du slipper å ta eksamen om igjen, og du kan feire med god samvittighet!

 



Vann ute og vann inne

 

Det kan virke som værgudene har røyka et eller annet morsomt, dratt på ferie eller bare bestemt seg for å være noen drittsekker. Skal dette forestille juni? Jeg sitter på kontoret i fleecejakke og med lunk på ovnen, mens det høljer ned utenfor vinduet. Jeg er en frysepinne, det skal sies. Men dette er definitivt ikke vær som matcher årstiden. Den trådløse ruteren vår er helt værsyk den også, så her hopper internettilgangen av og på som en jojo, i tillegg til å være usannsynlig treg.

 

I går var det jo tålelig utevær, så etter at mannen var ferdig med den nye muren i knekkstein, gikk jeg ut i hagen og rakte litt og kikka på plantene våre. Vi har flere rhododendronbukser bak huset, og den ene av dem var i full blomst. Vakkert.

 

 

Juni er blomstenes måned.

 

 

Sånn ble støttemuren:

Godt jobba, far!

Jeg vet om en som koser seg med vann i dag, og det er eldstegutten vår. Han har vært trivselsleder på skolen det siste halvåret, og i dag skulle de ha avslutning med mat i kantina og en dag i badeland! Han elsker jo å boltre seg i vannet, og er gjerne mer under vann enn over. Vi har gått på svømming med ham siden han var liten, og han svømte i den lokale svømmeklubben fram til i fjor høst. Det er vel fortjent med en sånn dag, for sammen med den andre trivselslederen i klassen står han på og arrangerer leker og aktiviteter i friminuttene, passer på at alle får vært med og skaper et godt skolemiljø.

Svømmefantomet, på besøk i badeland i fjor.



En passelig travel søndag

Snø i lufta? Nei, det er bare løvetannsesong.

 

Etter det begredelige været på lørdag, var det deilig å våkne til adskillig lysere himmel på søndag. Det som vekte meg først, var imidlertid minstemann, som sto i senga si og gliste mot meg. Nå er det morgen, mamma! Han har nettopp knekt krabbekoden for alvor, og greier i tillegg å reise seg helt opp når han har noe å dra i. Flinkis! Men leggingen har dermed blitt en langdryg affære, for han turner rundt i senga og reiser seg opp hele tiden, og har ikke funnet ut hvordan han kommer seg ned igjen. I tillegg har det kommet en ny tann i rekken – så nå har han totalt 7 stykker, 3 oppe og 4 nede. Mistenker at det er enda flere på vei, så kavete han har vært de tre siste kveldene. Det er vel lov å håpe at ting roer seg litt når de er ute, og han kanskje finner ut at senga er til for å soves i?

Til tross for en tidlig start på dagen for meg og lillebror, ble klokka ganske mye før alle husets medlemmer var ferdige med frokosten og klare til å møte søndagen. Mannen min begynte å jobbe med få bort en lav mur av gamle, råtne trestokker i hagen bak huset, og erstatte den med en steinmur. Mens han "koste seg" med det, gikk jeg tur med minstemann i vogna og storesøster på sykkel. Vi trilla til lekeplassen på skolen, der storesøster møtte en venninne hun kunne leke med, og den lille trøttingen i vogna sovna nesten før vi fikk begynt å gå. Det tar på å være natterangler!

Søndagstur med lillebror.

 

Glade jenter i lek ved skolen.

 

Mannen var flittig i hagen, og da vi kom tilbake, så det sånn ut:





Vekk med trestokker, inn med stein.

 

Han måtte avslutte fordi vi skulle i bursdagsselskap, men han er i gang med resten av jobben nå, og håper å være ferdig før den varslede syndefloden setter inn i morgen.

Ettermiddagen tilbrakte vi i bursdagsselskap hos søsteren min, og der var det både deilige kaker og mye å finne på for barna. De har to jenter, som er 2 og 4 år, mens våre er 10, snart 9 og snart 1 år. En passelig miks, og de store passer på og leker så fint med de små. Litt småknuffing om leker blir det alltids, men ingenting bestefar ikke kan fikse ved å leke hest på gulvet.

Deilige kaker og jordbær hos søsters.



 

Lillebror utforsker nye leker med litt hjelp fra de store.

 

Stappmette på kaker og slitne etter en relativt full dag, satte vi etter hvert kursen hjemover for å få minstemann i seng, noe som var enklere sagt enn gjort. Det er noe som plager den lille kroppen, men etter litt Dentinox tannmiddel og noen ekstra runder med kos og trøst, sovna han til slutt.

Alt i alt hadde vi en fin søndag, fylt med koselige aktiviteter, god mat og masse lek og moro. Jeg tror riktignok alle var temmelig slitne da kvelden kom, spesielt lillebror som baler med litt av hvert for tiden. Han er blid om dagen, sur om kvelden. Eller snarere trøtt, så overtrøtt og til slutt bare helt fortvila. Gleder oss til han begynner å prate, så kan han fortelle oss hva som er galt!