Planleggingsdag med sydilla, søvnløshet og smørkrise

Når det står 'planleggingsdag' på kalenderen, en fredag etter en veldig travel uke med både studiesamling og jobb, tenker man kanskje som følger: 'Dette blir nok en koselig og avslappende dag, skal bli godt å roe ned litt nå - nesten som å ta helg allerede på torsdag!' Vel, så feil kan man ta.

For det første: storesøster i huset har fått fullstendig sydilla, noe som selvsagt er gøyalt og flott, men problemet er jo at jeg ikke kan sy så mye som en liten gardinkant uten hjelp. Jeg har aldri greid å bli venn med en symaskin i hele mitt liv, de skal alltid krangle så fælt, trådene lever sitt eget liv og den j**** underspolen må simpelthen være djevelens verk. Jeg satte meg ned ved symaskinen i dag, for å hjelpe min håpefulle datter med et syprosjekt, og resultatet ble at det kom masse tråder ut av maskinen, alt satte seg fast og det ble bare verre og verre jo mer jeg prøvde. Gi meg gjerne et strikketøy, et broderi eller en knapp jeg kan sy i for hånd, men symaskiner har jeg avskydd helt siden jeg måtte tråkle sammen et forkle i 6. klasse på barneskolen. Underspolen var like umulig på den tiden også, hvorfor har ingen kommet opp med et bedre konsept på de tretti årene?

Vel, vel, mens jeg prøvde å få symaskinen på rett kjøl, skulle jeg også sette i gang brødbakemaskinen, kjøre en klesvask, rydde ut av oppvaskmaskinen og få lillebror til å sove formiddagsluren sin. Det siste skulle vise seg å være et umulig prosjekt, den unge mannen 'ville itte soje', han ville bare 'ståj opp', og absolutt ingenting kunne få ham på andre tanker. Det var bare å kaste inn håndkleet og ta ham med opp på kjøkkenet igjen, for vi hadde nemlig planer om å bake brownies, også! Jeg rakk å ringe mamma og spørre etter symaskintriks, og hun hadde til alt hell mulighet til å stikke innom for å hjelpe. Alt så med ett lysere ut, helt til vi oppdaget at vi ikke hadde nok smør til å bake brownies, og jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle komme meg i butikken med det første. Redningen ble eldstemann, som satte av gårde til fots og fullførte oppdraget på rekordtid, mens vi andre løste Mysteriet med symaskinen. Spør ikke meg om detaljene, men det var visst en feil med trådspenningen, sikkert noe annet rart også, men mammaen min fant ut av det til slutt, og storesøster fullførte syprosjektet sitt: en iPad-veske!

Så bakte vi brownies, det gikk som en lek, storesøster lagde telefonetui til mormor, og alle gikk ut på tur. Dette var et siste, desperat forsøk på å få lillebror til å sove, han var jo så gira og overtrøtt og sutrete om hverandre at det gikk helt rundt for meg. Og skulle du ha sett! Etter et kvarters tid slokna gutten, helt utslitt. Roen jeg hadde sett fram til så lenge, senket seg endelig.

(... og det at han våkna etter ti minutter og hylskrek så det kunne høres på den andre siden av Drøbaksundet, behøver vi jo ikke å snakke så mye om akkurat nå.)